Matrikkelen fra 1777 – et lykketreff

I 2025 feirer Universitetsmuseet sitt 200-årsjubileum. Museet ble etablert i 1825 av blant annet Wilhelm Frimann Koren Christie, og dette blir sett på som grunnlaget av det senere universitetet som ble etablert i 1946. Det er blant annet derfor en artig tilfeldighet at dokumentet som blir presentert i denne Spesialglimten ble funnet akkurat nå, siden det inneholder notater av selve Christie. Vi ønsker å benytte anledningen til å vise frem noen problemstillinger for videre forskning med materiale fra Manuskript- og librarsamlingen for studenter og ansatte. Dette skjer i forbindelse med Middelalderuken, som arrangeres 19.-28. september, og særlig med Universitetsbibliotekets dag på mandag den 22. september.

Matricul for Land-Etatens Lægder i Bergens Stift

Dokumentet heter Matricul for Land-Etatens Lægder i Bergens Stift og er trykket i 1777. Den inngår i en rekke matrikler som omhandler grunneiendommer i hele Norge. Serien er delt opp i regioner, og denne boken tar for seg Bergens Stift, som i dag tilsvarer Vestlandet og Sunnmøre.

For å forstå innholdet i denne kilden, la oss først definere noen begrep:

Ordet Matricul, eller matrikkel, betyr «liste» på latin. En matrikkel er et offentlig register over eiendommer, som brukes til å holde orden på eiendomsgrenser, eiere, skattlegging og andre opplysninger om eiendommer.

Lægd, også legd, kan ha forskjellige betydninger, men i denne sammenhengen betegner det « krets av gårder som skaffet midler til for eksempel hæren eller de fattige » (ordbokene.no).

Stift betegner et kirkelig distrikt som svarer til et bispedømme. Et stift er delt opp i amter, som tilsvarer dagens fylker.

I middelalderen ble matrikler vanligvis kalt for jordebøker. De eldste jordebøkene vi kjenner til i Norge er fra 1100-tallet og bare delvis bevart. I disse finner man informasjon om hvor mye eiendommene skyldte staten og kirken.

Matrikkelen inneholder altså en liste over gårder og jordeiendommer i Bergens Stift, og denne listen er delt opp i amter og videre i såkalte fogderier, skibreeder og sogn. Hver gård eller eiendom i listen har et nummer, og til høyre for eiendommene står det hvor mye de skylder i skatt. I denne matrikkelen blir skylden oppført i Løb, Pund og Mark. 

Løb, også laup, er en gammel måleenhet som for både vekt og volum, og den ble ofte brukt til å måle smør. 

Mens Pund og spesielt Mark heller assosieres med penger i dag, pleide dette også å være vektenheter.

Tidligere måtte skylden betales i form av smør, kalveskinn, korn, fisk og andre naturalier – smør var et viktig betalingsmiddel helt til 1900-tallet, når penger ble viktigere. I tillegg finnes det også en spalte med tittelen hvilken skyld gjør i infanterie-lægd, det vil si om man måtte stille en soldat til hæren.

Hva kan denne matrikkelen fortelle oss?

Denne matrikkelen inneholder mye interessant og kan brukes til mange ulike forskningsspørsmål. Først kan vi se på det som er mest åpenbart – den geografiske inndelingen av Norge på 1700-tallet. Som sagt stammer de eldste jordebøkene vi vet om fra 1100-tallet. Vi har også mange bevarte jordebøker fra senmiddelalderen og tidlig moderne tid. Det finnes en del matrikler fra 1700- og 1800-tallet, og selvfølgelig moderne eiendomsregistre. Én mulig innfallsvinkel kan altså være den historiske utviklingen av den administrative inndelingen i Norge. Det er også mulig å undersøke matrikkelen med tanke på juridiske prosesser som skattlegging. For dem som er interessert i skatterett eller økonomi kan denne boken være interessant fordi den gir nøyaktige opplysninger om hva og hvor mye hver eiendom skyldte, og hvordan denne skylden ble oppgjort.

Det som gjør akkurat denne matrikkelen så spesiell, er at det finnes mange håndskrevne notater og annotasjoner i den. Annotasjonene ble foretatt av Wilhelm Frimann Koren Christie, som var en viktig aktør i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og en av hovedpersonene bak Universitetsmuseets grunnleggelse og dermed etableringen av Universitetet i Bergen. Christie var jurist, men han var også interessert i historie og språk, og dette må ha gjort gamle dokumenter om landeiendom og skattlegging spesielt spennende for ham. På tittelsiden skrev han: 

Ved endel af de i denne Matricul forekommende Navne ere de gamle Navne anførte efter gamle Pergamentsbreve.

Han prøvde å finne stedsnavnene som forekommer i denne boken i eldre kilder. Hvilke kilder han brukte, skriver han dessverre ikke. «Gamle pergamentsbreve» tyder ved første blikk på middelalderske diplomer. Pergament var det vanlige materialet å skrive på i middelalderen, frem til bruken av papir ble mer populær etter at boktrykkerkunsten ble introdusert i Europa på 1400-tallet. Ordet brev brukes ofte om middelalderske diplomer. Et diplom er et offentlig dokument, vanligvis med rettslig eller økonomisk innhold. Det kan for eksempel dreie seg om kjøp og salg av jordeiendommer, arv og andre typer avtaler.

Det er nettopp disse annoterte stedsnavnene som er spesielt interessant med denne matrikkelen. Christie spesifiserer ikke hva han mener med «gamle» stedsnavn, eller hvilke «gamle pergamentsbreve» han har brukt som kilder. Dette er forskningsspørsmålet jeg har stilt. Ved hjelp av Spesialsamlingene og andre ressurser har jeg prøvd å finne ut hvilke kilder Christie har brukt, og hvor stedsnavnene han skrev ned for hånd kommer fra. Det er ganske tydelig at han brukte en veldig kjent middelaldersk jordebok, nemlig Bergens Kalvskinn. 

Dette er et register over geistlige jordeiendommer i Bergen bispedømme fra midten av 1300-tallet. Bergens Kalvskinn er den eldste jordeboken i Norge som er godt bevart. Den inneholder mange opplysninger om skattlegging. Christie har også laget en avskrift av nettopp denne jordeboken. Utover det kan vi anta at han også brukte andre jordebøker, for eksempel fra Munkelivs Kloster fra 1500-tallet. Ordvalget «gamle pergamentsbreve» er litt påfallende i denne sammenhengen, siden de fleste ikke ville kalt en jordebok for et «brev» - når hører ordet «brev» eller «diplom», så tenker de fleste kanskje på et kort dokument som ikke overskrider noen få sider, og som er bygget opp etter et strengt formelverk med innledning, en kort beskrivelse av en rettssak, et salg eller en annen avtale, og en kort avslutning med sted og dato. Sjangerbegrep som dette kan imidlertid være vanskelige å definere, og i Diplomatarium Norvegicum, som er en diplomsamling, finner man dessuten jordebøker.

Noen av de annoterte stedsnavnene finnes også i kilder som ikke er jordebøker. Gården som i matrikkelen heter Jelde (i dag Hjelle) er annotert som Hialla. Dette navnet finnes i ulike kilder, blant annet i et diplom fra 1403, som handler om salget av en del av gården.

Det er også interessant å se på matrikkelen fra flere lingvistiske perspektiver. Det er fascinerende å sammenligne hvordan stedsnavn har utviklet seg fra middelalderen gjennom 1700-tallet og til i dag. Den ortografiske utviklingen er ett mulig tema. I tillegg kan man finne mange morfologiske endringer, for eksempel ulike kasusendelser i de håndskrevne annotasjonene. Det ser ut som om Christie har kopiert stedsnavnene nøyaktig, uten å endre på endelsen. Det vil si: Hvis navnet står i dativ i Bergens Kalvskinn, så kopierte Christie navnet i dativ, istedenfor å bruke en nominativendelse. Eksempler på gårdsnavn i matrikkelen som ikke står i nominativ er þuætini (dativ bestemt av Tvedt) og Eidhom (dativ av Eide). Disse finner man i samme form i eldre kilder. Generelt sett finner man en del ulike kasusendelser i Bergens Kalvskinn, siden gårdene ikke bare er oppført i form av lister, men det finnes også en del tekst.

Flere skatter hos Spesialsamlingene

Dette er bare noen eksempler på forskningsspørsmål man kan tenke på med utgangspunkt i denne matrikkelen. Det finnes utallige historiske kilder på Manuskript- og librarsamlingen som ingen har undersøkt ennå, eller som ingen har tenkt på i forbindelse med visse forskningsspørsmål. Det er derfor en rik ressurs man kan bruke, uansett om man er student eller ansatt på UiB, og uansett om man er interessert i middelalderen eller andre tidsepoker. Det er mulig å både se på originalkilder, og å finne ressurser i den digitale portalen Marcus.

Mandag, den 22. september er det dessuten Universitetsbibliotekets dag i Middelalderuken med et spennende program for deg som er interessert i skriftkulturen i middelalderens Norge og samlingene på UiB (både UBB og UM). 

Dagen begynner med foredrag ved Alexandros Tsakos sitt foredrag om "Skriftkulturen i middelalderens Vest-Norge" , så kommer byvandring i fotspor av 200 år med middelalder forskning i Bergen, og, sist men ikke minst, har vi en paneldiskusjonen (på engelsk) om middelaldersamlingene ved UiB på Babelstuen i Humaniora biblioteket.