SPESIALGLIMT
En utstilling med emigrantviser på SMP-biblioteket for å markere Utvandringsjubileet
I anledning Utvandingsjubileet stiller Bibliotek for Samfunnsvitenskap, Musikk, og Psykologi ut faksimiler av emigrantviser fra Spesialsamlingen, sammen med visebøker og andre publikasjoner fra Universitetsbibliotekets ordinære samling. I tillegg er to av visene spilt inn på nytt av sang-studenten Aleksander Setså, og inngår i utstillingen. Denne teksten løfter frem disse to visene, og presenterer dem sammen med innspillingene.
Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om emigrantviser? De ble ofte utgitt som skillingstrykk, det vil si at sangteksten ble trykket sammen med navnet på melodien som ble brukt. Denne praksisen kjenner vi igjen i moderne tid fra blant annet konfirmasjonssanger, der kreative foreldre lager en ny tekst om konfirmanten over en melodi «alle» kan. Å trykke melodier i form av noter var både kostbart og ressurskrevende på 1800-tallet, så derfor ble de fleste skillingsviser trykket og sirkulert med kun teksten sammen med navnet på melodien. Når vi da skal hente frem igjen disse visene for å synge dem er vi avhengige av å enten kjenne til melodien, eller grave i melodibøker.
Ettersom skillingstrykkene var billige å produsere, kunne de sirkulere i stort omfang. Skillingsvisene er dermed den eldste og lengstlevende sjangeren av trykksaker vi har i Norge. Vi kan derfor betrakte dem som det første massemediet som formidlet nyhetssaker og underholdning til et bredt publikum. Emigrantvisene skildrer ulike aspekter ved nordmenns reise til USA, og de lyriske motivene spenner fra den emosjonelle byrden forbundet med å forlate Norge, selve reisen i seg selv, eller ankomst og orientering i et nytt land.
Spesialsamlingene forvalter flere emigrantviser, og i denne teksten løfter vi frem noen av dem, og presenterer nye innspillinger gjort av Aleksander Setså.
Emigranten Lars Kvaals vise
Dette trykket var til salgs hos Theodor Rose i hans forretning i Smørsalmenningen i Bergen. Selve trykket bærer tittelen 3 Gemytlige viser, og inneholder to andre viser i tillegg til visen om Lars Kvaal. Den første visen har ingen tittel, mens den siste er en annen emigrantvise med tittelen Han drog fra Danmarks grønne Slette.
I dette trykket kan vi legge merke til at både den første visen uten tittel, samt Emigranten Lars Kvaals Vise skal synges på samme melodi, men her er ikke navnet på melodien oppgitt. Under tittelen på side 2 står det opprinnelig «Egen melodi», men noen har streket over dette og skrevet «Mel. Jeg sku’ og ha’ løst og å gifte meg, far.» Svein Schrøder Amundsen og Reimund Kvideland opplyser i Emigrantviser (1975, s. 151) at visen kan synges til Margrethe Munthes Å, jeg strever så med mine små, du (også kjent som Dukkemor), og at melodien er etter Randi Skeie.
Teksten skildrer den drikkfeldige smeden Lars Kvaal som vil emigrere til Amerika for å finne arbeid:
Der reiser jo så mangen
Som kan bruke tangen
Hvorfor skal jeg stå her som en fant, san
Han reiser med briggen «Brødrene», blir frastjålet brennevinet sitt om bord, kommer i klammeri med politiet i Trondhjem, men ankommer omsider Minnesota via «Qvebek»(!), og slår seg opp der. Reisen fra Québec og innover landet til Minnesota kan ha foregått langs elven St Lawrence til innsjøen Ontario, og videre via Welland kanalen til innsjøen Erie, nordover til innsjøene Huron og Michigan, og så fra Chicago via kanalsystemet Illinois Waterway sørover til der hvor Illinois-elven møter Mississippi, som gjør det mulig å reise motstrøms nordover til Minnesota. Med tanke på at Illinois Waterway i Chicago åpnet først i 1848 for større båter, kan dette bidra til en mer presis datering av selve visen, som ellers forekommer på udaterte skillingstrykk.
Her kan du lytte til Aleksander Setså som synger fem vers av Emigranten Lars Kvaals vise.
Kan Du Glemme Gamle Norge
Formen på dette trykket er mer «klassisk» i den forstand at den første visen Kan du glemme gamle Norge? er vesentlig mer kjent enn de to andre, Jeg har elsket dig og Boernes Nasjonalsang. Disse er heller ikke emigrantviser, men handler om helt andre ting. Skillingstrykket var til salgs i en bokhandler i Universitetsgaten i Christiania, og trykket av Helge Schultz.
Ifølge Amundsen og Kvideland (1975, s. 134) stammer denne teksten fra en V. Espelands samling, og en visebok etter Aslaug Malmei. Aslaug og Serina Malmei er også kilde til melodien, men oppgir at de har lært den av en tjenestejente rundt 1928. I mange tilfeller var skillingsvisene trykket slik at en veldig populær melodi var trykket på forsiden, mens noen mindre kjente viser ble trykket på baksiden, slik at kjøperen fikk mer for pengene. Dette ser vi er tilfellet med Kan du glemme gamle Norge? Her ser vi også at det ikke står bemerket noe om melodiene.
Teksten i de fire første versene er spørrende, og trekker frem karakteristikker av det norske landskapet. Trange fjorder, klippeborger, fur, bjørk og gran – kan man noensinne glemme denne vakre naturen? Og er det mulig å finne «noget andet bedre hjem enn du forlod?» Fra det femte verset og utover skifter tonen i teksten til en mer bekreftende stemme:
Sig mig da hvordan du kunde
glemme dette skjønne land.
Imellem fjell og fagre lunde
nattergalen høres kan.
Lytt til Aleksander Setså som synger visen her.
Stor takk til:
Alexandros Tsakos for idé og innsamling av emigrantviser
Marianne Paasche for produksjon av faksimiler til utstillingen
Kirsten Fausa Storvik for hjelp til å sette opp utstillingen
Aleksander Setså for arbeid med innstudering, fremføring, og innspilling, inkludert miksing og redigering
Anne Sigrid Refsum og Siv Gøril Brantzæg for hjelp med kildematerialet, spesielt alternative navn på melodiene som er brukt
Kilder:
Amundsen, Svein Schrøder, og Reimund Kvideland. 1975. Emigrantviser. Bd. 115. Norsk folkeminnelags skrifter. Universitetsforlaget.
Brandtzæg, Siv Gøril, og Bjarne Markussen. 2021. Arven fra skillingsvisene: fra en sal på hospitalet til en sofa fra IKEA. SAP Scandinavian Academic Press.
Brandtzæg, Siv Gøril, og Karin Strand. 2021. Skillingsvisene i Norge 1550-1950: studier i en forsømt kulturarv. SAP Scandinavian Academic Press.
Holter, Stig Wernø. 2007. ‘Kan du glemme gamle Norge’. Noen meddelelser om norsk-amerikanske koralbøker. I La livets kilde rinne: Festskrift til Ove Kristian Sundberg på 75-årsdagen 22. juni 2007. Norsk musikkforlag.
Paasche, Marianne, Nils-Erik Moe-Nilssen og Alexandros Tsakos. 2021. "Skillingsviser i et biblioteksperspektiv", i Siv Gøril Brandtzæg og Karin Inga-Maj Strand (red.), Skillingsvisene i Norge 1550-1950: Studier i en forsømt kulturarv, SAP Scandinavian Academic Press, s. 635-663.
Prøysen, Elin. 1974. Folkelige viser: et utvalg folkelig sangtradisjon fra Alf Prøysens samlinger. Norsk folkeminnelags skrifter. Universitetsforlaget.