Metropol, den skeive oasen som endret norsk homohistorie!

Norgeshistorie

«For første gang kan homofile og heterofile danse side om side i full trygghet for at det ikke lenger er det seksuelle fortegn som er det avgjørende i hvem som hives på dør». Mulius, Oslo avdelingen av Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48) sitt eget blad, var entusiastisk! «Vi er vår egen herre, og oppfører oss som vi vil, som folk flest» skrev de videre.

6. juli 1974 er en historisk dato. DNF-48, den første norske organisasjonen som jobbet for homofiles rettigheter, kjøpte utestedet Metropol i Akersgata 8. For første gang i foreningen sine 25 år lange historie, kunne medlemmene innta egne lokaler som de selve eide, hvor de også beholdt alle inntektene.

Hemmelige møter under dekknavnet «Foreningen for by og bygd»

Før Metropol ble kjøpt, leide DNF-48 lokaler i Venstres Hus. Her var det arrangement hver onsdag og fredag. Før det igjen var det fest i lokaler utenfor Oslo. Først hos Tåsen Idrettslag, senere på Ormsund roklubb og til sist Snarøya sportsklubb. Her arrangerte forbundet hemmelige fester under dekknavnet «Foreningen for by og bygd». Disse festene var preget av stor diskresjon, det fortelles historier om folk som gikk av busstoppet både før og etter på linje 31 til Snarøya, for å ikke vekke oppmerksomhet om hvor de egentlig skulle.

Det var også noen steder i Oslo som var relativt homo-vennlige, Fallas Kro på Majorstua, Tostrupkjelleren og Original Pilsen for å nevne noen.

Ble kjøpt med en bløff!

Metropol i Akersgaten 8 hadde vært i drift siden 1912, først som restaurant og senere som jazzklubb. DNF-48 hadde ikke økonomi til å kjøpe stedet, og ingen av de sentrale i ledelsen hadde heller mulighet til å stille private økonomiske garantier. Det var da Hans Grøterud, formann for styret i Oslo-regionen, fikk en god idé! Han bodde på Grefsen i en høyblokk eid av NSB. Som ansatt i statsbanene ble han tilbudt å leie rimelig leilighet her. Grøterud kausjonerte med leiligheten «sin» som sikkerhet for kjøpet av Metropol. En sjokkert Kim Friele spurte hva han tenkte med? «Det kan ikke annet enn å gå til helvete» var svaret hun fikk. Men ganske snart etter kjøpet og oppstarten stod restauranten på egne ben, og kausjonsavtalen kunne skrotes.

Metropol var delt inn i tre avdelinger. «The Britannia Pub» i første etasje, rett inn fra døren med vinduer ut mot gaten. Her ble det på dagtid servert smørbrød og varmretter til lunsjgjester. Forbi den kom du inn i selve Metropol restaurant, med dansegulv. Her var det rundt 100 sitteplasser. Nede i underetasjen var spisestedet «Wimpy», åpent fra klokken halv åtte på morgenen til seks på ettermiddagen, inngangen dit var fra Tollbugata. Det var også her medlemsmøtene ble holdt. Mat var en viktig del av tilbudet på Metropol. Det billigste på menyen året de åpnet, var aspargessuppe til 6,50, mens det dyreste var pepperstek med rømme flambert i konjakk til 40 kroner, det tilsvarer ca. 250 kroner i dag.

Spissrotgang

Rett overfor inngangen til Metropol lå Hotell Astoria. Flere av de som Skeivt Arkiv har intervjuet for vårt livsminneintervjuprosjekt, forteller om at de reiste til Oslo og tok inn på akkurat det hotellet. Da kunne de følge med fra vinduet fra hotellrommet sitt, når det var lite folk i gaten, kunne de smette inn på utestedet uten at for mange så dem. Andre forteller at de gikk sakte fram og tilbake i Akersgata og måtte bygge opp mot til å nærme seg inngangsdøra. Andre igjen kom aldri lenger enn at det bare ble med tanken.

«Hvilket sted! Tror jeg aldri har vært i noe lignende.»

Det var beskrivelsen beat-poeten Allen Ginsberg gav av Metropol da han ble påtruffet der en sen nattetime under sitt første besøk i Norge, som ble en mediebegivenhet i 1983. Han beskrev nordmenn som litt spesielle, mye til felles med svenskene. Begge er nøkterne og en smule reserverte. «Det er nærmest som et familiested her» avsluttet han.

Men ikke alle grupperinger var like imponert over steder som Metropol. AHF (Arbeidsgrupper for homofil frigjøring) skrev i sitt internblad, Løvetann, i 1978 om steder «preget av sterkt konsum press.» «Prisene er høye og drikkepresset stort. Musikkvolumet ligger opp til smertegrensen og umuliggjør meningsfylt samtale. Hele rammen er innrettet på forbrukerjaget, også det å forbruke hverandre i stadig jakt på nye partnere.» Metropol var også på folkemunne kjent som Kjøtt- og fleskesentralen.

Metropol var heller ikke helt alene som en utelivsarena for skeive da det fremdeles var aktivitet på Venstres Hus, og også B.C. (Boys Club) nederst i Kongens gate var en konkurrent. Med unntak av B.C, var alle tre stedene jevnt besøkt av både menn og kvinner. B.C var i tillegg innimellom åpent til for eksempel seks om morgenen. Litt utenfor reglementet.

Forandret livet mitt

Metropol skulle vise seg å spille en viktig rolle i livet til en ung Arild Mæhle Waksvik fra Ålesund. Han var i Oslo for å avtjene verneplikten i Garden. Helt i begynnelsen av 1977 hadde han velferdspermisjon, og møtte opp på hotellet han hadde booket for helgen. Men det viste seg at det var oppstått en misforståelse, og noe ledig rom var det ikke.

«Jeg var jo litt smått fortvila da, så jeg spurte dama i resepsjonen om hun visste om noen billige plasser det gikk an å overnatte?» Hun skulle være morsom og pekte på Metropol litt lenger opp i gata og sa, «Der kan du fikse deg overnatting». Jeg tok henne på alvor og gikk dit, og det skulle vise seg å være et lykketreff! Selv om jeg ble stoppet av vakten i døren som spurte meg om jeg visste hva slags folk som gikk der, og om jeg visste noe om stedet. «Nei», sa jeg. «Har du lyst til å vite det da?», spurte han? 20 år gammel i uniform ble jeg en populær kar der den kvelden! Allerede i februar var jeg ferdig i militæret, da dro jeg ned til Metropol igjen og spurte etter jobb, og det fikk jeg i spiseavdelingen. Jeg ble raskt kjent med Kim Friele og meldte meg samtidig inn i DNF-48.

Mæhle Waksvik jobbet på stedet i to år fram til januar 1979, og igjen fra 1984 fram til stedet ble lagt ned i 1989.

«Jeg husker det som en veldig fin tid, mye moro og mange gode vennskap. Husker også spesielt godt da Wenche Lowzow stod fram som lesbisk på Metropol under et politisk møte. Kaci Kullmann Five var også til stede, hun mente at Lowzow kom ikke til å fortsette lenge i Høyre. Da ble hun pepet ut. «

Øl og blod

Sven Henriksen kom som ung mann til Oslo i 1971. Via jungeltelegrafen oppdaget han etter hvert steder hvor han kunne møte andre som seg selv.

«Vi var en skadeskutt gjeng som søkte sammen. Flere hadde rømt fra forferdelige ting.

Oslo var likevel ikke lett på 70-tallet. Mange måtte fortsatt leve i skjul, men utesteder som Metropol var en oase.»

«Jeg ble også ved minst to anledninger banket opp på veg hjem fra Metropol. Det stod gjenger med motorsykler og venta på oss. Tenner og alt fløy. Det var tøffe greier, homofobi og homohat florerte.»

Kvinnekvelder

«Drit i økonomien!», skrek en kvinne på et DNF-48 medlemsmøte. Rene kvinnekvelder var et hett tema, og et av motargumentene var at det ikke ville lønne seg. Jentene krevde også kun kvinnelige servitører, men det var omtrent bare menn å velge blant, så det gikk ikke. Etter en litt trøblete start, ble det likevel faste kvinnekvelder. Der kunne det gå hardt for seg, blir det bekreftet i en reportasje fra «Løvetann» 1989. Her blir flere kvinner intervjuet og får direkte spørsmål om slåssing på kvinnekveldene. «Det skjer i 2-3 tida på kvelden, ofte er det sjalusi. Folk får lov å drikke for mye» Mens en annen forteller at det ofte er de samme som slåss. En tredje kvinne sier i intervjuet at hun aldri har sett menn slåss på Metropol, og forteller videre om en episode om en jente hun møtte på toalettet med blod over hele ansiktet, vedkommende hadde fått en på trynet mens hun satt ved et av bordene, helt uprovosert.

Ikke bare fest

Metropol ble også en viktig arena for informasjonsarbeid. Det første informasjonsmøtet om AIDS i Norge ble for eksempel holdt der høsten 1983. Sykepleier Calle Almedal og lege Georg Petterson Peterson stod bak. Nå avdøde Almedal fortalte i et intervju med Skeivt Arkiv at de to var veldig nervøse i forkant. De ble enige om at Almedal skulle ta det forebyggende, og Petterson det medisinske. Basert på det lille de visste og informasjon som var tilgjengelig så tidlig i epidemien. «Vi ville ikke tråkke noen på tærne», forteller Almedal. Tausheten og alvoret preget den stappfulle restauranten. Den ble avbrutt da en lege reiste seg opp og ropte til Almedal at han ikke skulle la en jævla sykepleier fortelle han hvordan han skulle knulle!

Slutten

«Metropol nedlegges», krigstypene var funnet fram på forsiden til Fritt Fram i mai 1989. Medlemsavisen til eieren, DNF-48, fortalte at restauranten nå hadde en gjeld på to millioner kroner, alle ansatte var sagt opp.

Avviklingen ble ikke gjort med lett hjerte. Situasjonen var blitt ytterligere forverret av at styret like før årsskiftet hadde investert store summer i en oppussing. Metropol hadde også fått to arge konkurrenter med åpningen av Joys i november 1988 og etter hvert legendariske Den sorte enke (Enka) som slo opp dørene første gang i februar 1989. London pub åpnet dørene i 1979. Den er fremdeles å finne på samme adresse, C.J Hambros plass 5, puben er dermed Oslo og Norges lengstlevende skeive utested.

I dag huser bygget Metropol var i Sivilombudet. I underetasjen er en sy- og utstyrsbutikk.

I 2022 hengte Selskapet for Oslos Byes Vel opp et blått skilt i Akersgata 8 der står det:

«Det Norske Forbundet av 1948 eier 1974-89. Her lå Metropol, kjent som Meter’n, største utested og møteplass for skeive 1970- og 80- tallet.»

Kilder:

Løvetann, div. årganger mellom 1974-1989. Fritt Fram, div årganger 1984-1989. Mulius årgang 1974.

Skeivt Arkiv intervjuer : Arild Mæhle Waksvik (2019 og 2025) Kim Friele (2017), Calle Almedal (2016) og Sven Henriksen (2024)

Bøker:

Tvedt, Knut Are (red.) (2010) Oslo by leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

Friele, Kim (1983) To kvinner. Oslo: Atheneum