200 år med Vidunderlig Vitenskap

Fredag 28.november lanserer Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket i Bergen den digitale portalen «200 år med Vidunderlig Vitenskap». Samtidig åpnes en utstilling i Tårnsalen på Naturhistorisk museum, den vil være åpen de første ukene i desember.

Samlingene av arkivmateriale ved Universitetsbiblioteket og Universitetsmuseet i Bergen dokumenterer og formidler 200 år med vidunderlig vitenskap ved Bergens Museum og UiB. Målet med samarbeidsprosjektet mellom biblioteket og museet i jubileumsåret 2025 er å skape en digital portal som gjør samlingene lettere tilgjengelige. Den digitale portalen gir en felles inngang til mangfoldet av arkivmateriale – institusjonens hukommelse - samtidig som den serverer smakebiter fra arkivene. Samlingene synliggjør både den vitenskapelige utviklingen ved institusjonen, i tillegg til å dekke et bredt spekter av kulturhistorisk og lokalhistorisk materiale. Samlet sett er arkivmaterialet vår felles kulturarv og en ressurs for forskere, studenter, skoleelever og alle interesserte. Portalen vil kontinuerlig utvides og utvikles med mer materiale.

Samlinger og tilvekst

I 1833 laget Bergens Museum en detaljert oversikt over samlingene sine, til sammen 8024 gjenstander, bl.a. 212 «Fiske og insekter i spiritus» og 56 manuskripter. Det er langt frem til tallene på gjenstander, bøker og arkivmateriale i samlingene i dag, nesten 200 år senere. I 2025 er det snakk om millioner og hylle-kilometer med gjenstander og arkivmateriale.

Samlingenes utvikling og tilvekst har i hele perioden siden 1825 styrt museets og bibliotekets endringer i infrastruktur – nye bygg, nye magasiner, og evige spørsmål om plassmangel. Det har vært tilfelle helt siden museets spede begynnelse, først i de små rommene i Realskolen, senere i egne lokaler i det Klagenbergske hus i 1831, med tilstøtende nybygg i 1840. Spranget var på alle vis stort opp til det praktfulle nybygget som sto ferdig på Nygårdshøyden i 1865. Men selv her meldte plassmangelen seg snart.

Problemet lå i selve samlingsforvaltningen og utstillingsmetodikken, alle gjenstander museet eide skulle stilles ut. Da sier det seg selv at med regelmessig tilvekst til samlingene ville kapasiteten sprenges. Det var ikke før under planleggingen av de nye sidefløyene på museet i 1890-årene at tankegangen endret seg, og samlingene ble delt i en publikumsutstilling og studie- eller forskningssamlinger, de siste bevart i magasinene.

Voksesmerter og plassmangel har altså preget denne utviklingen i infrastruktur og samlingsforvaltning, og gjør det til dels også i dag. Men dette er ikke unikt for museet og biblioteket i Bergen, det samme gjelder for alle levende museer, arkiv og bibliotek. For stikkordet her er nettopp levende. Levende samlinger har tilvekst, de er ikke avsluttede. På samme vis som denne digitale portalen skal utvikles og utvides og være en levende påminnelse om den felles kulturarven vi er så heldige å bevare, skal også samlingene våre utvikles og utvides gjennom kontinuerlig tilvekst. Samlingene er grunnlaget for vår virksomhet, uten dem har vi ingenting å forske på eller formidle.