En skog av bilder

Ofte er det et ønske om å vite mer om et konkret tema eller motiv som gjør at forskere, studenter og alle andre brukere av Billedsamlingen gjør et søk på marcus.uib.no. For min del var det et kunstverk som førte til mitt forrige bildesøk. Billedsamlingen er en skattkiste for meg som forsker på hvordan bilder kan gi oss større forståelse av menneskets utnyttelse av naturressurser, med tilhørende klimaendringer og naturtap. Fra bilder som viser isbreers tilbaketrekning til utbygging av infrastruktur i tidligere urørt natur – og til skogplanting i byfjellene. Søket mitt førte meg til dette herlige bildet fra en bergensk forsommerdag, tatt en gang mellom 1926 og 1928:

Bildet viser barn fra Dragefjellet skole på utflukt. Som tittelen peker på ser vi barn i et plantefelt i utmarken, i ferd med å plante en skog. Bildet ble brukt som et lysbilde, antagelig i undervisning i bergensskolene. Og det er ingen tilfeldighet at barna planter skog. Den historien begynner ca. 60 år tidligere.

Skogplanting i Bergen

Skogplanting i Bergen kan spores tilbake til herreklubben «Fire Skillings Klubben til Beklædning af Bergens Fjelde», stiftet 4. februar 1865, «med det formål foruten selskablig samvær å beplante Bergens fjelde.» Klubbens første medlemmer var alle fra byens borgerskap, og bestod av assuransedirektører, kjøpmenn, kommandørkapteiner og stadskonduktører. Tre år senere ble initiativet ytterligere institusjonalisert gjennom opprettelsen av «Bergens Skov- og Treplantningsselskab», og startskuddet gikk for snart 160 år med skogplanting- og forvaltning på byfjellene. Hele historien om skogplanting i Hordaland kan leses på Universitetet i Bergens kunnskapsbase GRIND Kunnskap om landskap.

Skogplanting viste seg imidlertid ikke å være så uskyldig som det ser ut på bildet av barn fra Damsgård skole. I dag vet vi mer om plantefeltenes negative konsekvenser enn man gjorde i 1865, og på 1920-tallet. Skogsaken er et godt eksempel på at et initiativ med gode hensikter ender opp med å bli en samfunnsutfordring. Skogplanting er riktignok et kjent klimatiltak, dersom man gjør det riktig. Men et nærliggende eksempel på uønskede virkninger er den vestamerikanske hemlokkens utbredelse i Langeskogen på Fjøsanger. Plantesorten, som opprinnelig ble plantet for kommersiell hogst, viste seg å spre seg ukontrollert og reduserer artsmangfoldet i så stor grad at den nå er på Artsdatabanken sin svarteliste.

Noe av det mest spennende ved en fotografisk samling som Billedsamlingen er hvordan vi gjennom samlingen kan få små og store glimt av fortiden, og se hvordan landskap, bybilde, hverdagsliv og arbeidsliv har utviklet seg fra midten av 1800-tallet til i dag. Gjennom fotografiske samlinger kan vi spore samfunnsutviklingen på mikronivå. Det gjelder også hvordan vi har formet naturen og landskapet rundt oss. Knud Knudsen (1832-1915) var en av de første og viktigste fotografene i Bergen på 1800-tallet. Billedsamlingen har en stor samling etter Knudsen. Knudsens fotografi fra Murallmenningen, med utsikt over Vågen, Bryggen og med byfjellene i bakkant, er et klassisk bergensmotiv.

Fotografert så tidlig som 1865 er dette bildet en unik kilde til hvordan byen så ut på den tiden arbeidet med å «kle fjellet» startet. Bildet viser hvordan fjellsiden så ut, karrig og nærmest «naken».

Fotografi og økologi

Interessant nok har organisert skogplanting i Bergensområdet funnet sted i samme tidsperiode som to helt sentrale forutsetninger for hvordan vi ser på skogplantingen i dag, både i overført og direkte betydning. Fototeknologien og fagfeltet økologi oppstod begge på midten av 1800-tallet og har utviklet seg parallelt frem til i dag.

Den bergensbaserte kunstneren Toril Johannessen har latt seg inspirere av historien om skogplanting i Bergen, og utforsker tematikken i et verk med tittelen «Skogsaken», først vist ved Entree i Bergen i 2019. Verket er et godt eksempel på kunstens potensial til å vise oss konsekvensene av menneskelig inngripen i naturen. I dette tilfellet gjør hun det gjennom ny teknologi som peker på innføringen av en helt ny billedkultur. Majoriteten av bilder i dag blir laget av maskiner for maskiner. Det høres svimlende ut, men det er lett å glemme at også fotografiets utbredelse fra midten av 1800-tallet medførte en enorm endring i hvordan vi kunne fremstille verden. Det gjaldt både dem som tok bildene og dem som fikk tilgang til dem. 160 år før vi i dag forholder oss til datagenererte fotografier var Knud Knudsen én av dem som innførte en helt ny billedkultur, den gang med tidlige fotografiapparat.

16.-18.juni foregår Nordic Nature: art, ecology, landscape, en internasjonal konferanse innen kunsthistorie og visuell kultur, som et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og KODE kunstmuseer og komponisthjem. Konferansen strømmes, om du er nysgjerrig på å vite mer om hvordan vår billedkultur utforsker og utfordrer vår forståelse av natur.

Kilder:

Ms 864 Fireskillingsklubbens (i Bergen) arkiv, 1865-1884. 14., Universitetsbiblioteket i Bergen

Bernt-Håvard Øyen, “Hordaland blir skogkledd – på nytt» i Grind: https://www.grind.no/flora/hordaland-blir-skogkledd-pa-nytt