SPESIALGLIMT

Juletræet for 1850. En Samling af norske Folke- og Børneeventyr. Med 22 Originaltegninger af Joh. Eckersberg. Christiania: A. Dzwonkowski. Dette er kanskje det første bildet i en norsk bok av et juletre. Flyvende over treet ser vi alle premiene som var til utlodning, med hovedpremien i midten, sparebøssen i sølv til en verdi av 50 specidaler.
Juletræet for 1850. En Samling af norske Folke- og Børneeventyr. Med 22 Originaltegninger af Joh. Eckersberg. Christiania: A. Dzwonkowski. Dette er kanskje det første bildet i en norsk bok av et juletre. Flyvende over treet ser vi alle premiene som var til utlodning, med hovedpremien i midten, sparebøssen i sølv til en verdi av 50 specidaler.

Juletræet

Duoen Asbjørnsen og Moe gav ut sine første eventyr i hefteformat i 1840-årene. Begge hadde også flere utgivelser uten sin eventyrmakker.

Publisert Sist oppdatert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

I 1850 ble et nytt tidskrift utgitt av forlegger Adam Dzwonkowski, en mann som fremstår som svært driftig. Tidsskriftet het «Juletræet» og inneholdt eventyr fortalt av Peter Christen Asbjørnsen. 

I forkant av utgivelsen ble den reklamert for i aviser landet rundt, og folk kunne bestille sin «subskription» hos sin lokale forhandler, det vil si han hadde sendt ut lister til blant annet postkontor, landhandlere og skolelærere mm. hvor man kunne tilføye sitt navn og sin bestilling. Om det var for å vekke ny begeistring for eventyrene som allerede var blitt gitt ut av gjennom det forrige tiåret, eller om det var for å spre glede - uansett, bestilte man boken var man også med på et stort lotteri med over tusen premier, med alt fra sparebøsse i sølv med sølvpenger, gullur, litografi, bøker, kart, gjenstander av rav, barnespill, «franske sydfrugter i smukke æsker», parfyme, såper, tinnsoldater og mye mer, alle godt egnet som «juleklap».

Overraskende (eller ikke?) ble den første utgivelsen umåtelig populær og skal etter sigende ha blitt trykket opp i 23 000 eksemplarer. På tittelbladet kan man også se at boken ble trykket på Fabritius sin hurtigpresse, noe som kom godt med, for hurtigpressens rullende bevegelse gjorde at produksjonshastigheten økte.

Den trondheimbaserte avisen «Den Frimodige» publiserte i juli 1851 en kritisk tekst som tok for seg både Juletræet og forleggeren, imens Asbjørnsen selv unnslapp. Under overskriften «Trondhjem den 21de Juli» begynner med en kritikk av kornprisene, og hvordan dette påvirker samfunnet, med et forsøk på å analysere hvorfor prisene er så høye med henblikk på utenlandske børsnoteringer og markedskrefter. Deretter følger innstillinger vedtatt på rådhuset, blant annet vedrørende belysning og gass, før det går over i et harselas over alle «blade» som nå blir gitt ut, så mange at man ikke kan abonnere på de alle. «Juletræet» blir nevnt, og «siden vi nu engang Tale om «Juletræet» kunne vi med det samme sige vor Mening om det». Det fremstår som om «alle» i Trondheim har en bismak når de tar «Juletræet» i sin munn, og en stor del mottok det først i juli i stedet for til jul. Det kan også se ut som om tinnsoldater var den mest vanlige premien. Det litterære blir kritisert, og tresnittene som så visst var pene, de var dessverre laget i København – altså av utlendinger.

Den 11. august 1851 fikk Dzwonkowski anledning til å forsvare seg i et åpent brev til redaksjonen, hvor han forklarte at det var for ham ukjent at leveringen lot vente på seg, sammen med en oppfordring om at alle som ikke hadde fått boken sin måtte ta kontakt.

«Juletræet» ble gitt ut også i 1851, 1852 og 1866, alle med forskjellige eventyr, men ingen av disse nådde utgivelsestall som kunne måle seg med 1850-utgivelsen. Denne kan nå leses i Marcus (i fred og ro i romjulen). 

Manuskript- og librarsamlingen ønsker dere alle GOD JUL! 

Powered by Labrador CMS