Henki, han gav AIDS et ansikt i Norge

Første i Norge

Henki Hauge Karlsen (1957-1988) fra Moss var hovedpersonen i en av 80-tallets største mediastormer. Etter at han stod fram som hiv-positiv, fikk han sparken fra jobben som bartender på restaurant Papillon i Fredrikstad. Argumentasjonen var at Henki kunne skjære seg på knust glass, kunder ville heller ikke drikke øl han hadde tappet. Sammen med advokat Tor Erling Staff, gikk Henki gjennom tre arbeidsrettssaker for å få jobben tilbake. Samtidig valgte han å gå offentlig ut med sin historie, og ble dermed den første i Norge som stod fram som hiv-positiv. Privatlivet hans ble brettet ut med sex og rus, og medførte en enorm medieoppmerksomhet.

AIDS i Norge

16. august 1983 melder Dagsrevyen om Norge sitt første dødsoffer som følge av AIDS. En 35 år gammel mann fra Larvik døde på Ullevål Sykehus. Det var da det fjerde tilfellet av sykdommen som var registrert i Norge. Henki bodde i København fram til 1985, det var der han ble smittet, og samme år fikk han også diagnosen. Det ekstreme stigmaet rundt sykdommen som ble kalt for «Homsepesten», illustreres blant annet med en mye omtalt sak fra 1985. En dødssyk AIDS pasient går ombord SK902 fra New York til Oslo. Men da besetningen blir kjent med diagnosen hans, blir han nektet hjemreise og kastet av flyet. Han fikk først lov å fly dagen etter, da en lege hadde overbevist SAS om at han ikke var smittefarlig. Av andre forslag for å håndtere sykdommen, var et å sende alle som var smittet til isolasjon på Bjørnøya. Et annet forslag var å tatovere alle hiv-positive med et hjerte i lysken, så alle kunne se hvem som var smittet. "Aids er konsekvensen av å bryte Guds lover", mente sogneprest Bjørn Bue, senere biskop i Stavanger, i en radiooverført preken i 1985. Disse og andre historier var kanskje motivasjonen for at Henki 30 oktober 1986 deltok i et NRK-program og fortalte om seg selv. Formålet ifølge han selv, var nettopp å få i gang en diskusjon.

Boken om å leve med hivviruset

“Nå er det kommet ut på by’n at du har aids. Det er krise. Det var en lege på vei ned trappen til diskoteket, men han snudde. Han sa at han ikke kunne være her hvor det jobber folk med aids. Det er også andre som har nektet å gå på Papillon, så du er avskjediget.” (...) Jeg fikk sjokk! Det var to uker siden jeg hadde fått beskjed om at jeg var hiv-positiv, og nå fikk jeg sparken. Det var som å få et hardt slag i hodet. Hele livsgrunnlaget ble revet vekk under bena på meg. (...)

"Henki var et skikkelig rotehue, sov mye, møtte ikke opp. Jeg måtte alliere meg med venner av han og familie. Når vi endelig fikk møtes, måtte jeg nærmest låse han inne", forteller forlegger og forfatter Arve Juritzen i et intervju med Skeivt arkiv. I 1987 fikk Juritzen overtalt Henki til å være med å skrive boken «Henki: å leve med AIDS-viruset». Boken var Henki sine ord og tanker om å leve med sykdommen, som det den gang ikke fantes noen medisiner mot. De aller fleste som ble smittet utviklet etter hvert AIDS og døde. Henki var en av ca. 500 som på denne tiden visste at de hadde hiv i Norge, men han var den eneste som stod offentlig fram. Det var mens de to jobbet med en oppdatering til pocket utgave av boken, at episoden med kjøp av stoff skjedde. Juritzen hadde leid et hus i fjellandsbyen Galilea på Mallorca for å skrive.

"Over halvparten av den uken han var hos meg i Spania, tilbrakte han i sengen. Han kunne sove 15 timer i strekk, han var plaget med verk i hele kroppen og høy feber", sier Juritzen. Likevel kjempet Henki seg opp, det var viktig å få fullført boken, samtidig ville han nyte av solen og varmen. Samtidig å se et menneske jeg hadde blitt kjent med og blitt glad i, bare forsvinne. Det var helt forferdelig.

Kastet i fengsel

På en annen tur til Tunisia gikk det ikke like greit. Henki Hauge Karlsen ble selvsagt gjenkjent av andre nordmenn på charterferie. En kvinne gikk til politiet. Det førte til at han ble arrestert, og måtte sitte internert på et sykehus til ferien var over. Da reisefølget skulle kjøres til flyplassen for hjemreise, fikk Henki ikke sitte sammen med de andre i bussen. Han måtte sitte bak sammen med bagasjen. Det er dette Arve Juritzen husker mest fra perioden, hysteriet og hvordan en hel gruppe ble stigmatisert som livsfarlige.

Familien hivtestet flere ganger

Henki bodde hjemme hos barndomsvenninnen Ritha Jørgensen i Fredrikstad. Hun hadde også to små sønner. Hele familien ble hivtestet flere ganger, de negative testene ble senere lagt fram som bevismateriale i retten. De ville vise at sykdommen ikke smittet ved vanlig sosial omgang. Huset ble likevel omtalt på folkemunne som «AIDSbugarden». Både Henki og Ritha ble nektet adgang til treningsstudio og solarium i byen. En helsesøster ringte også på døren en kveld. Foreldre til andre barn ville at den fem år gamle sønnen til Ritha, skulle fjernes fra barnehagen. Frykten var at han kunne smitte andre barn. Senere ble det arrangert et eget foreldremøte der både fylkeslegen og helsesøster ga nøktern og korrekt informasjon om hvordan hivviruset faktisk sprer seg.

Henki var redd

Henki kunne utad virke som en veldig uredd person. Han hadde en egen evne til å ta på seg en maske når han skulle ut i offentligheten og i mediene. Der var han veldig sterk. Men det var også stunder hvor han var livredd. Han var redd for å dø. Det var mange rykter og historier om hvor ille AIDS-sykdommen kunne utvikle seg. Det ble mange nattlige tekopper og samtaler fortalte bestevenninnen Ritha i et intervju mange år etter at Henki døde.

Homobevegelsen engasjerer seg

I skeive miljøer ble det også etter hvert et stort engasjement for Henki. Høsten 1986 startet Arbeidsgrupper for homofil frigjøring en støtteaksjon for Henki. Denne ble ledet av Dag Strand Nielsen, som senere også skulle dø av AIDS. Det ble arrangert pengeinnsamlinger til både Henki personlig, og for å finansiere rettsakene. Det ble også designet en egen «Henki-lapp», utformet som en 50-krones seddel, for salg. Henki selv syntes ikke det var bare lett å ta imot pengene. Han var vant med å være selvstendig, og tjene til livets opphold selv. Men støttespillerne poengterte at han gjorde enorm nytte for seg også nå. Informasjonsarbeidet han brukte så mye tid og krefter på, måtte også regnes som en jobb.

Lang vei mot rettferdighet

I de to første rettsrundene vant Henki bare delvis. Byretten og lagmannsretten slo fast at sykdommen ikke var oppsigelsesgrunn, men han fikk likevel ikke jobben tilbake. Den 20. september 1988 kom siste mulighet for full oppreisning, Høyesterett. Henki var innimellom så syk at han knapt kom seg til rettsalen. Avskjedigelsen ble i Høyesterett kjent ugyldig, han fikk ikke bare jobben tilbake, men også 20.000 kroner i erstatning. Landets høyeste domstol fastslår at Henki hadde hatt rett hele tiden.

Tor Erling Staff sa etter domfellelsen: "Jeg oppfatter at Høyesterett har gjenopprettet hva jeg kaller et anstendighetsnivå innen arbeidslivet. Dette vil få følger for AIDS kampen og de hiv-positive", sa han videre.

Slutten

Henki var selv veldig rørt av det hele, og bekreftet at han skulle tilbake til jobben. Men det visste han jo var helt umulig, det ville aldri skje, han var døende. Litt jubel og fest ble det tid til, men det var begynnelsen på slutten. Det skulle bare gå tre måneder til Henki døde i romjula 1988.

Arve Juritzen kom for seint til et siste besøk, det har plaget han i årene etterpå. Henki sendte bud på han, men en deadline gjorde at Juritzen måtte utsette besøket til det var for seint.

Henki Hauge Karlsen døde på Rikshospitalet 28.12.1988, 31 år gammel. Han var et av ca. 60 dødsoffer til da av AIDS sykdommen i Norge. Norges befolkning var splittet mellom fordømmelse og frykt, eller støtte og sympati.

I 1996 kom det store behandlingsgjennombruddet med medisiner som gjorde at dødsfall på grunn av AIDS har falt drastisk. Brukerorganisasjonen Hiv-Norge, sier i dag at Henki sin innsats er en milepæl i hiv historien i Norge. Dommen skapte presedens, og sikret hiv-positive rettsvern i arbeidslivet.

En TV-serie med tittelen «Henki» er også for tiden under produksjon av NRK. Artisten Sverre Breivik, kjent som Metteson, skal spille Henki Hauge Karlsen. Serien har premiere på NRK i løpet av 2027.

Kilder:

Henki- Å leve med AIDS-viruset (bok) Arve Juritzen 1987. J.W Cappelens forlag a.s

Livsminneintervju Arve Juritzen, Skeivt arkiv 2018.

«Slik var Henki Hauge Karlsens live i Aids-bugarden», Moss Avis 31.12.2008.

Skeivt arkiv sitt rikholdige klipparkiv.