Illegale aviser fra okkupasjonstiden i Norge

Bakgrunnen til illegal presse

Den 9. April 1940 ble Norge invadert av Nazi-Tyskland, og Norge var fullstendig uforberedt for en så overraskende invasjon og at krigen skulle komme til landets grenser. Etter et par måneder med motstand og litt støtte fra de allierte måtte den norske hæren overgi seg til tyskerne. Det som etterfulgte var fem år med brutal og undertrykkende okkupasjon som varte fram til krigens slutt og Tysklands overgivelse. Under okkupasjonen ble bare det som gavnet Nazi-Tyskland og deres interesser tillatt. Den frie norske pressen ble angrepet og et stort antall aviser ble forbudt eller underlagt nazistiske redaktører. Kringkastingen kom under ledelse av Nasjonal Samling, det nazistiske partiet ledet av Vidkun Quisling. Pressen fikk rollen om å nazifisere det norske folk og gjøre Norge om til ett land som støttet Nazi-Tyskland. All kritikk mot «Hitlers tredje rike» og tyskernes behandling av det norske folk under okkupasjonen var strengt forbudt.

Om illegale aviser

Det norske folk hadde likevel et behov for informasjon fra andre kilder som ble dekket på mange måter. I begynnelsen var det norske sendinger fra BBC i London som ble brukt som den fremste nyhetskilden, men det dekket ikke hele behovet for informasjon. Allerede høsten 1940 begynte de første illegale avisene å utkomme med nyheter til det norske folk. De forsøkte å dekke informasjonsbehovet, og et behov for motstand mot den tyske okkupasjonen og kontrollen av pressen. Etter nazistene beslagla radioapparater i høsten 1941 oppstod det et økt behov for illegale aviser. Beslagleggelsen av radioapparatene førte til en framvekst av aviser som ofte inneholdt referat fra nyhetene i norske radiosendinger og kom ut med nye nummere flere ganger i uken. Flere av de illegale avisene fra denne tiden ble sentrale og viktige underokkupasjonstiden, blant dem London-Radio, London-nytt og Radio-nytt. De illegale avisene var en viktig kilde for nyheter og informasjon for det norske folk som ikke var under streng sensur og kontroll fra okkupasjonsmakten. Ved hjelp av disse avisene kunne de få nyheter både fra utlandet og innenriks som de ellers ikke hadde hatt tilgang til, særlig etter at radioapparater ble konfiskert av nazistene. De hadde også en viktig betydning i form av motstand mot okkupasjonen og deres forsøk på å nazifiseredet norske folk gjennom propaganda og kontroll av pressen. Illegal presse og illegaleaviser ble dermed et viktig virkemiddel for den norske motstandsbevegelsen og motstandsgrupper som Hjemmefronten og Kommunistpartiet.

Produksjon og distribuering av avisene

Det var forskjellige måter til å fremstille de illegale avisene som ble tatt i bruk underokkupasjonen. De kunne være trykte, stensilerte, håndskrevne eller maskinskrevne. Det var også forskjellige metoder for trykking som ble tatt i bruk, og som kunne kopiere hundrevis av små aviser. Duplikatorer ble brukt som trykkeri maskin for de illegaleavisene, og var vanlig utbredt i Norge på denne tiden. De var ofte i kontorer eller på institusjoner som skoler. Trykkeriene måtte ofte flytte slik at de ikke ble oppdaget, ettersom det var farlig å ha en duplikator som kunne brukes til å trykke aviser. 

Distribusjonen måtte foregå i hemmelighet og med forsiktighet, avispakkene ble ofte kamuflert slik at ingen skulle finne dem og straffe de som stod bak produksjonen og distribueringen. Særlig de stensilerte avisene ble preget av de vanskelige forholdene som de ble produsert og distribuert. De fleste hadde navn med dato eller nummer, men enkelte aviser ble utgitt uten navn etter at det ble innført dødsstraff for å utgi og distribuere illegale aviser i 1942. Flere tusen ble arrestert og straffet for å ha utgitt eller distribuert aviser i løpet av krigen. Minst 212 skal ha mistet livet på grunn av arbeid med illegale aviser, enten i fengsel eller ved henrettelse.

Eksempler på illegale aviser

Her er noen eksempler på illegale aviser som ble produsert med de ulike metodene nevnt tidligere. Noen aviser ble produsert med flere metoder i løpet av krigen, for eksempel Fri fagbevegelse som ble både trykt og stensilert. I noen tilfeller hvor de var landsdekkende og ble produsert flere steder i landet, kunne de bli produsert på forskjellige måter avhengig av det som var tilgjengelig på hvert sted.

Fri fagbevegelse kom ut med sitt første nummer i 4. januar 1941. Den oppstod etter et møte i desember 1940 mellom Einar Gerhardsen, Lars Evensen, fagforeningstillitsmenn og medlemmer av Arbeidernes ungdomsfylkings sentralstyre. Lars Evensen ble valgt til å være formann for en timannsgruppe som skulle gi ut avisen, og Per Lie og Kåre Haugen var redaktører som stod for redaksjonen og stensileringen. Trykkingen foregikk i kontoret til Oslo transportarbeiderforening, som Per Lie hadde adgang til gjennom hans stilling som sekretær i foreningen. Flere av utgiverne til Fri fagbevegelse ble arrestert av tyskerne og sendt til konsentrasjonsleirer i 1942, blant annet Per Lie og Kåre Haugensom begge ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Til tross for disse arrestasjonene fortsatte det å utgis nye numre av avisen, og trykkeriet hadde blitt flyttet til Oslosporveibetjenings kontor. Fram til slutten av krigen og okkupasjonen flyttet trykkeriet flere ganger for å forhindre at det skulle bli oppdaget. Nye opplag oppstod med grupper som Arbeidernes ungdomsfylking, som utga opptil 2000 eksemplarer. Fri fagbevegelse vokste også til å bli landsomfattende, med trykkerier i både Oslo, Bergen og Trondheim.122 deltakere i Fri fagbevegelse ble arrestert av nazistene i løpet av krigen, og mange avdeltakerne som ikke ble arrestert flyktet til Sverige. Til tross for arrestasjoner og flukt fortsatte avisen med nye folk som overtok trykkeriene og som sørget for at nye numre ble utgitt selv om det var livsfarlig.

Budstikken var en av de første stensilerte avisene, utgitt for første gang i august 1941.Den utkom regelmessig med over 100 velredigerte numre og med et opplag anslått å være opptil 500. Budstikken ble spredt rundt Kragerø og andre deler av Telemark. Nils Heldal var utgiver og redaktør sammen med flere medarbeidere. Avisen ble innstilt våren1943 etter at flere medarbeidere måtte flykte på grunn av opprullinger innen motstandsbevegelsen. Nils Heldal gikk over til å gjøre annet motstandsarbeid. Budstikken ble så overtatt av Hegland Olsen og Erik Arntzen og fortsatte å utgis fram til krigens slutt i 1945.

Hjemmefronten var en håndskrevet illegal avis som ble utgitt i Bergen fra 1941 til 1942. Aviser med samme navn ble også utgitt i Lillehammer, Oslo og Ålesund under okkupasjonen. De var et organ for sivile frihetskjempere som bidro til motstandskampen under betegnelsen «Hjemmefronten». Numrene som ble produsert og utgitt i Bergen var håndskrevne, men de fra Oslo var stensilerte, og i Lillehammer ble de trykt. Det ble utgitt et opplag rundt 600-12.000 av Hjemmefronten i Lillehammer mellom 1941 og 1945, og opplag rundt 1000 fra Oslo i 1944. Det er ukjent hvor mange eksemplarer som ble utgitt i Bergen. 

Blåtipsen ble startet av Jacob Aall Dahl sammen med naboene hans, Harald Dietrichson og Olav Søreng. Det var en maskinskrevet avis som inneholdt nyheter fra London og den ble utgitt etter at mange andre illegale aviser ble innstilt som følge av arrestasjoner. Den ble distribuert på Myhrens verksted, Kures kontor og Oslo-Vega forsikring, med opplag på 15 utgitt fra 1944 til 1945.

For videre lesing

Illegale aviser var en viktig del av det norske motstandsarbeidet, og de utgjør fremdeles et sentralt kildemateriale for forskere og andre interesserte. Det ble utgitt over 300 forskjellige illegale aviser under okkupasjonstiden, mange med opplag på hundre- eller tusenvis av eksemplarer. 

Gjennom praksisarbeid i faget AHKR201 har forfatteren gjort tilgjengelig i Marcus over 500 illegale aviser, paroler og flygeblad som tilhører Aalesunds Museum. Disse, og Spesialsamlingens illegale aviser kan leses her: https://marcus.uib.no/instance/collection/079bd799-7733-49f7-8ba5-46c03a0344da

Kilder

Grimnes, Ole Kristian. (2024, 26. november) Norge under andre verdenskrig. Store norske leksikon https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig

Luihn, H. (1995) Illegale aviser 1940-1945. AL Biblioteksentralen

Luihn, H. (1999) Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Nasjonalbiblioteket Oslo.