Leiravis: En spesiell kategori av illegal presse i anledning frigjøringsdagen 8. mai

Sensur og illegal presse

Sensur av presse og media var et viktig ledd i nazistenes propagandamaskin i okkupasjonslandene under andre verdenskrig. Dette så man også i Norge med overtakelse av publiseringsforlag, inndragelse av radioer og arrestasjoner av journalister. Nazistene kneblet ytringsfriheten så godt de kunne. Til tross for dette var det fremdeles de som våget å lage og distribuere aviser og andre trykk med ulovlig innhold. Fremstillingen og sirkulasjonen av skriftlig materiale som skjer i hemmelighet på grunn av manglende ytringsfrihet, kalles illegal presse. I illegale publikasjoner fra Norge under okkupasjonen fant man både opplysninger om krigen og politiske ytringer kritiske til nazi-regimet og Nasjonal Samling. Ingen av delene falt i spesielt god jord hos nazistene, som gjorde det de kunne for å avskrekke den norske befolkningen fra å bidra til den illegale pressen på noen som helst måte. Ble man tatt i å medvirke til den illegale pressen ble man arrestert og i verste fall dømt til døden. 62 personer ble henrettet på bakgrunn av deres kobling til illegal presse i Norge under okkupasjonen.

Norske leiraviser: P.Posten

I mitt arbeid med å tilgjengeliggjøre illegale aviser og krigstrykk fra andre verdenskrig, har jeg jobbet mest med trykk som ble produsert utenfor Norges grenser. Felles for to av dem, P.posten og Brigadenytt, er at de var laget for å distribueres blant norske styrker utplassert i henholdsvis Sverige og Skottland. Slike aviser kom til som en del av velferdsarbeidet innad i den norske hæren. Norske soldater som befant seg i Sverige som flyktninger bodde i avsidesliggende leirer hvor de fikk militær opplæring. For å hjelpe moralen og humøret hos disse soldatene ble det satt i gang en rekke velferdstiltak som revyer, leirbålkvelder, dansearrangementer i tillegg til leiravis. Hver leir hadde sin utnevnte velferdsoffiser, som var redaktør for den gitte leirs leiravis. 

P.posten er et eksempel på en slik avis fra Sverige. I P.posten nummer 18, publisert 7. oktober 1944, finner man det som fremstår som typisk innhold for en forlegningsavis. Oppdateringer om krigen, leserinnlegg, innsendte dikt, informasjon om idretts- og kulturarrangementer, bilder/illustrasjoner m.m. Bidragsyterne oppgis for det meste enten med bare fornavn, forkortelser eller kallenavn. Eksempelvis står “A.B.C.” oppført som avisens redaktør, mens “Sneezy” er innsenderen av Ukens dikt.

Norske leiraviser: Brigadenytt

Årsaken bak behovet for denne delvis sensureringen tydeliggjøres i første utgave av “Brigadenytt”, datert til 28. August 1944. Her har de trykket følgende beskjed på forsiden: “Opplysninger gitt i dette skrift må hverken direkte eller indirekte meddeles til pressen eller personer som ikke tilhører de vebnede styrker”. Innholdet i leiravisene var med andre ord ment som noe som ikke skulle komme på avveie og som skulle holdes internt.

Avisen “Brigadenytt” var tilkoblet den norske brigaden i Skottland, derav avisens tittel. Den norske Brigade i Skottland kom til som følge av at norske sjømenn og andre nordmenn som befant seg i Storbritannia meldte seg frivillige til å kjempe mot tyskerne etter angrepet på Norge 9. april 1940. Det ble etablert en norsk mottaks- og samleleir i byen Dumfries, og i løpet av 1940 kom det flere nordmenn til denne leiren – noen fra andre land, andre som båtflyktninger i sivile farkoster fra det okkuperte Norge. Ved krigens slutt besto Brigaden av omtrent 3000 personer. I første utgave av “Brigadenytt” kommer det frem at det tidligere var en annen leiravis tilknyttet Brigaden, men at denne ble avviklet. “Brigadenytt” var altså et nytt forsøk på å drive leiravis, og Velferdskontoret oppfordret sterkt medlemmene i Brigaden til å delta og engasjere seg i avisens utvikling. De skriver blant annet:

Vi er avskåret fra hjem, slekt og venner. Ventetiden sliter på oss. Prøvelsene er mange. Vanskene store. En følelse av ensomhet og utlendighet tærer på oss. [m]ismot og håpløshet har under slike forhold lett for å snike sig inn.

Vår avis skal være et redskap til å gi slike følelser luft. Om du vil: Et organ hvor frisk luft kan åndes inn, og usund luft ut. Denne vekselvirkningen er en livsbetingelse.

Samhold, oppmuntring og ytringssted

Leiravisene skulle altså fylle flere behov, men deres viktigste oppgave var å fungere som et samlende element for norske styrker i eksil. I leiravisene kunne “guttene” i de ulike leirene lengte, klage, spøke og uttrykke seg på andre måter. De ble også holdt oppdatert om hva som foregikk både i og utenfor leiren. I “Brigadenytt” finnes det også eksempler på innhold hentet fra leiraviser tilknyttet norske forlegninger i Sverige. Slik fungerte leiravisen ikke bare som samlende for hver enkelt leir, men også for norske styrker på tvers av landegrenser. Muligheten til å uttrykke seg fritt var noe soldatene i leirene visste å sette pris på. Nazistene drev med sensur, innskrenking av ytringsrom og forfølging av journalister, i et forsøk på å kontrollere fremstillingen av virkeligheten. Kampen for frihet innebar med andre ord også en kamp for ytringsfrihet og fri presse.

Kilder:

Lokalhistoriewiki.no. 2026. “Den norske brigaden i Storbritannia”. Oppdatert: 5. mai 2026. URL: Den norske brigaden i Storbritannia – lokalhistoriewiki.no

Schulstad Kristensen, Yngve. “I norsk militærtjeneste i Skottland”. Avtrykk. Fra Kubens arkivsamlinger. URL: I norsk militærtjeneste i Skottland - Avtrykk

Solem & Zickfeldt. 2025. “Andre verdenskrig og etter krigen (norsk litteratur)”. Store Norske Leksikon. URL: andre verdenskrig og etter krigen – norsk litteratur – Lille norske leksikon

Store Norske Leksikon. 2024. “Illegal presse”. Oppdatert: 5. mai 2026. URL: illegal presse – Store norske leksikon

Ørvik, Nils. 1951. Norsk militær i Sverige. 1943 – 1945. Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag.