En unik biografi i et originalt manuskript fra Sudan-samlingen

Mandag 20. april markerte Spesialsamlingene 75‑årsdagen til professor emeritus i religionsvitenskap, Einar Thomassen. Han er blant verdens fremste forskere innen studiet av gnostisisme, men utgangspunktet for seminaret på Spesialsamlingene var et originalt arabisk manuskript som han brakte med seg fra Sudan i 1987, etter feltarbeid hos en sufi-gruppe i Omdurman. Et manuskript han senere donerte til Universitetsbiblioteket.

Interessen hans for denne delen av islam oppstod da lederen for National Records Office i Khartoum, Ali Saleh Karar, kom til Bergen for å skrive sin doktoravhandling. Avhandlingen resulterte i den etter hvert klassiske boken The Sufi Brotherhoods in the Sudan (publisert i 1992). Thomassen reiste sammen med Ali Karar til Sudan for å fotografere, katalogisere og eventuelt publisere dokumenter som var relevante for brorskapet Idrisiyya.

Brorskapet (eller ṭarīqa på arabisk) ble grunnlagt av etterfølgere av Aḥmad ibn Idrīs, en sufi-lærd fra Marokko på 1700‑tallet, som reiste i Nord‑Afrika og Midtøsten og forkynte islam. Han dro selv aldri til Sudan, men hans lære ble videreformidlet av sønnen ʿAbd al‑ʿĀl og særlig av barnebarnet Muḥammad al‑Sharīf. Ṭarīqa Idrisiyya har fortsatt stor innflytelse i Sudans religiøse og sosiale liv.

Ali Karar skrev sin avhandling under veiledning av UiB‑professor Rex Sean O’Fahey, trolig den viktigste historikeren på Sudan og sudansk islam. O’Fahey samlet også inn størstedelen av kopiene av sudanske manuskripter som i dag forvaltes av Spesialsamlingene ved UiB. Aḥmad ibn Idrīs var et sentralt tema i O’Faheys forskning, inspirert av Ali Karars arbeid og beriket av materialet samlet inn av ham selv og Einar Thomassen. Det viktigste verket om Aḥmad ibn Idrīs er The Enigmatic Saint, publisert i 1990 av O’Fahey. Thomassen publiserte flere brev fra den omfattende korrespondansen etter Aḥmad ibn Idrīs, som ṭarīqaen hadde samlet. Det originale manuskriptet presenteres for første gang her i dag, og det er en biografi om Aḥmad ibn Idrīs.

Det er først i år at dette manuskriptet er blitt studert nærmere. I løpet av de siste årene har det pågått et omfattende arbeid med ordning, katalogisering og tilgjengeliggjøring av Sudan‑samlingen. Samlingsordningen ble påbegynt hos Spesialsamlingene, og videreført innenfor rammen av prosjektet Sudan–Norway Academic Collaboration (SNAC). Fra i fjor er ordningen og arbeidet med å etablere kataloger blitt utført med støtte fra Den norske UNESCO‑kommisjonen. Målet med sistnevnte prosjekt er å nominere Sudan‑samlingen til UNESCOs Memory of the World‑register. Ved sistnevnte prosjekt ble Raphael Michaeli hyret inn hos Spesialsamlingene. Han leverte nylig sin doktorgrad ved AHKR under veiledning av professor Anne Bang. Avhandlingen hans handler om arabiske mawlid‑manuskripter, tidlige trykk og muntlige fremføringer i Lamu (Kenya).

Etter omtrent én måneds arbeid med manuskriptet er Michaeli nå nesten ferdig med transkripsjon og oversettelse, og vil om kort tid bli publisert på marcus.uib.no. Selve strukturen i dokumentet har Michaeli beskrevet, og dette er allerede tilgjengelig på marcus.uib.no. Strukturen kan oppsummeres slik:

Manuskriptet viser hvordan Adārisa i Omdurman minnes Ibn Idrīs. Dette gjør de ved å trekke en linje fra etterkommeren av Profeten, som grunnla Idrisi‑staten i Maghrib på 700‑tallet, til barnebarnet til Ibn Idrīs, som brakte bestefarens lære til Nord‑Sudan. Teksten introduserer en betydelig mengde sitater fra en teksttradisjon på 1800‑tallet og skaper dermed en kompilasjon av tekster fra ulike tidsperioder.

Denne teksten er unik – ingen andre biografier om Ibn Idrīs er kjent per i dag – og det er usikkert om den er en kopi av et originalmanuskript som fantes i Omdurman på 1980‑tallet, eller om den er sammenstilt av ulike kilder for å imøtekomme forskningsinteressene til Einar Thomassen og Ali Karar. Videre forskning vil trolig gi svar på dette. Foreløpig fremstår manuskriptet som et fremragende eksempel på hvordan kunnskap om Sudans fortid oppstår gjennom forbindelser mellom personer, land og tradisjoner av ulik art. I dette kunnskapsnettverket spiller Spesialsamlingene ved UiB en vesentlig rolle i bevaringen av historisk hukommelse blant sudanere, særlig i lys av den pågående humanitære krisen som følge av krigen som startet i 2023.

Under seminaret var det uunngåelig å vise til den andre markeringen som har preget vårt fagmiljø den siste uken: Den 15. april 2026 var det tre år siden borgerkrigen i Sudan brøt ut. Mange har de siste dagene skrevet om krigens katastrofale konsekvenser for landet og regionen, men det finnes fortsatt få tegn til en snarlig løsning. I mellomtiden står mye på spill – ikke minst bevaringen av kulturarv og felles historisk hukommelse for Sudans befolkning. For oss i bibliotekets Spesialsamlinger er det derfor desto viktigere å fortsette arbeidet med å bevare og formidle de sudanske samlingene vi forvalter i Bergen, enten det gjelder manuskripter, fotografier eller bøker.

Av alle dokumentene vi har i samlingene, vil vi her trekke frem spesielt én bok: Den ble utgitt av Besheer Center for Sudan Studies i Omdurman – et senter som senere brant ned under krigen. En enkelt bok fra en større boksamling gir oss også anledning til å markere UNESCOs Verdens bokdag, som feires hvert år 23. april, og som setter søkelys på bokens rolle i samfunnet, på boken som uttrykksform, og på betydningen av språklig og kulturelt mangfold, utdanning og kommunikasjon. Dette er verdier som mange sudanere i dag savner, og som også trues i vårt eget samfunn av uheldige politiske klimaer som kan få alvorlige konsekvenser for kunnskapsformidlingen, tilegning av kunnskap, og for selve biblioteksektoren i årene som kommer.