Vaulardal – en landlig oase midt i nybyggerfeltet

Det gamle gule huset ligger mellom Nesttun og Skjold, midt i den gamle farveien som kirkegjengerne brukte på 1800-tallet. Bønes og Fyllingsdalen lå da under Fana Prestegjeld, og for å komme til den gamle kirken på Kirkebirkeland på vei opp mot Valleheiane, måtte kirkegjengerne ro over Nordåsvannet fra Kyrkjetangen til Skiparvika ved Hop. Derfra vandret de over det myrete landskapet til kirken, frem til Midtun kirke stod ferdig på Nesttun i 1878. Det myrete utmarksområdet ovenfor Skipavika ble den 14. oktober 1854 kjøpt av Helge Ivarsen Hop, og stedet fikk navnet Helgemyr etter den nye eieren.

På samme tid bodde Konsul Wollert Danckert Krohn (1819-1908) og fruen Bolette Sophie Gran Krohn (1824-1908) i Bergen. Wollert Danckert Krohn ble etter endt skolegang sendt på Handelsgymnasium i Tyskland, hvor han oppholdt seg i flere år. Under sitt lange opphold på kontinentet hadde han flere dannelsesreiser rundt om i Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Egypt. Fylt med ny kunnskap vendte han tilbake til Bergen, og i 1843 gikk han inn i farens bedrift Krohn & Co.

Wollert var en person med flere interesser. Utenom sin blomstrende forretningsvirksomhet var han svært kunstinteressert. Han var spesielt glad i malerkunsten, og laget selv flere akvareller hvorav noen ble stilt ut i Bergen Kunstforening. Interessen for lokalhistorie var også viktig for ham. Han skrev artikler for Bergens Tidende og holder muntre foredrag for Bergens Historiske Forening.

Det var trolig hans store interesse for landbruket som førte Wollert Danckert Krohn til Helgemyren på Skjold. Stedet lå en kort spasertur fra Hop jernbanestasjon, den samme stasjonen som også Edvard og Nina Grieg brukte. Med sin kunnskap innen landbruk skal han ha hjulpet og undervist bønder i faget, og rettledet dem i bygging av hus og broer. I 1858 utga han boken med tittelen Om gjødning, haandbog for bondestanden.

Allerede året etter at Helge Ivarsen Hop hadde kjøpt eiendommen i 1854, ser en i panteregisteret fra 2. august 1855, at Wollert Danckert Krohn overtok stedet, og to år senere i 1857 kjøpte han mer av utmarken rundt. Med sin gode kunnskap om jordbruk satte han i gang et omfattende prosjekt med å drenere myrområdet, et område som avisen Revyen i 1895 beskrev som en «øde og vandsyg Myrstrækning». Stedet ble sakte, men sikkert omgjort til en drivbar gård på 80 mål. På eiendommen fikk Krohn bygget seg et våningshus, hvor vi ser ham posere utenfor på flere fotografier.

Navnet Vaulardal skal Krohn skal ha funnet dettet i noen gamle dokumenter, og likte det så godt at han døpte området til dette nye navnet i 1889.

Den Bergenske fotografen Knud Knudsen var på Vaulardal ved minst to anledninger for å fotografere gården. Bildene er ikke en del av Knudsens salgsserie og de har trolig blitt fotografert på oppdrag for Krohn, eller som en vennetjeneste. For fotograf Knud Knudsen og Wollert Danckert Krohn hadde et langt bekjentskap bak seg. Wollert skal ha lagt merke til denne driftige ungen Knudsen som eksperimenterte med frukt- og piletrær, og som også ønsket å modernisere jordbruket. I 1861 sendte Knudsen en søknad om stipend til Det Kongelige Selskap for Norges vel, med formål om å reise til utlandet for å studere fruktdyrking. I søknaden skrev Krohn «Som bekjendt med Ansögers udtrættelige virksomhed og hans rosværdige karakter anbefales ansögningen paa det det bedste.» Knudsen fikk stipendet og fikk reise til Reutlingen. Selv om Knudsen aldri ble noen fruktbonde, beholdt han allikevel interessen for fruktdyrking gjennom livet. Krohn og Knudsen var to personer som begge hadde stor interesse for moderne landbruk, et tema de må ha hatt diskutert i felleskap. En annen felles lidenskap var kunst. Begge var medlemmer i Bergens Kunstforening, og de må ha hatt en felles glede av å diskutere malerikunst.

Når boligen til Krohn, som vi ser på fotografiene, ble oppført, er det ikke noen kjent dokumentasjon på. Men 1. desember 1879 finner vi i «Brandtaxt hos W.D Krohn paa Helgemyr» en beskrivelse av boligen. Vi kan også se av negativene fra den første fotograferingen Knudsen gjorde, at de er fotografert med en våtplateteknikk. Det var en fototeknikk Knudsen sluttet med mot slutten av 1870-tallet, da tørrplatenegativene overtok helt. Trolig ble våningshuset reist i perioden mellom 1875-1879. Hvor lenge Hr og Fru Krohn oppholdt seg på Vaulardal er heller ikke sikkert. På sine eldre dager var de trolig mest i sin leilighet i Christies gate 20, hvor universitetets seksjon for HMS og Beredskap holder til i dag. Da Wollert Danckert Krohn og konen begge døde i 1908, ble Vaulardal solgt på auksjon til Johannes Sørensen Ramstad (f. 1866), og stedet ble da kjent som Ramstadgarden.

113 år etter Wollert Danckert Krohns død finner vi fremdeles flere spor etter ham på Universitetsbiblioteket i Bergen, gjennom fotografier, dokumenter og akvareller. Disse er tilgjengelige i marcus.uib.no

Både huset i Vaulardal og i Christies gate kan fremdeles beundres.

Kilder:

Revyen 1895, Bergen Arbeiderblad 06.11.1897,

Bergens Tidende 26.09.1898 og 05.03.1908,

Ragna Sollieds artikkel om Knudsen i boken om Bergenske Fotografer,

SAB, Lensmannen i Fana, 0012/L0002: Branntakstprotokoll, 1867-1883

SAB, Midhordland sorenskriveri, G/Ga/Gab/L0058: Panteregister nr. II.A.b.58

SAB, Midhordland sorenskriveri, G/Gb/Gbb/L0004c: Pantebok nr. II.B.b.4c, 1866-1868

Norske gardsbruk: Hordaland fylke. 2 1: Mid- og Nordhordland,

________________

Takk til Ingfrid Bækken og Anders Bjørlykke for god hjelp.