Høist Ælskede Moder!

Gjennom Spesialsamlingenes bøker, manuskripter og brev får vi innblikk i utvandrernes liv. Hva var deres forhåpninger, sorger og gleder? Savnet de Norge og hvordan var Amerika?

13. april 1845 skriver K. Langeland, en av emigrantene, til sin mor i Samnanger. Det var ikke «Ulydighed mod Dig» som gjorde at han og søsteren dro. Grunnen var «befordre vor Afkom bedre Udsiger for Fremtiden. Dette var Hensigten, dette var Haabet...»

Søsteren Magdalene bor i Illinois, har et godt «udkomme», men familien er blitt rammet av «scarlet fever, som blandt andre bortrev hendes 2de yngste Børn Caroline og Christiane, hvilket vakte megen Sorg.»

På de neste sidene av brevet er det utførlige beskrivelser av jordbruk, kvegdrift, næringsliv, industri og skolesystemet - alt er «bigger and better» enn i Norge. Unntaket er: «Retspleien er ogsaa meget simpel, og lidet bekostelig» dvs. rettsystemet er enkelt og billig. Dommere eller meklingsmenn blir valgt og får ingen lønn. Han beroliger moren, historiene om de farlige og ville dyrene er overdrevne. Prærieulven er som en norsk rev, klapperslangen er som en norsk slange.

 Nordmennene finner seg godt til rette og han skriver om flere folk fra Samnanger som har gjort det godt. De få som er misfornøyde er «udelukkende saadanne som i Norge vare fødte til Gaarde» altså odelsgutter og folk fra høyere sosiale lag. Disse vet heller ikke «hvad det er at hjelpe sig selv i Verden.»

De norske prestene som kommer over er dårlig likt. De er gjerrige, griske og pålegger menighetene store utgifter. Ikke nok med det - «ingen maa tale til dem med Huen paa, Dette er en Skik som ikke findes i America.» De amerikanske prestene behandler dem derimot som likemenn. Noen hjelper også til med arbeid på gårdene om det trengs.

 K. Langeland vil gjerne se sin fødebygd og sine venner igjen, men det blir vanskelig. Han har en kone som han ikke vil forlate «og det vil volde henne Sorg, om jeg drog ud paa Verdenshavet igjen.» Han har god råd (midt i brevet skyter han inn en setning om at han har kjøpt gård nummer to og flyttet til Madison!) og takker Amerika, i Norge ville han aldri fått samme mulighet til å skape et så godt liv for seg og sin familie.

17 dager etter skriver en nedbrutt Langeland et nytt brev. All glede og lykke har forsvunnet og han føler seg innestengt i det mørkeste fengsel - «jeg afskyer verden.» Hjertet er sønderrevet. Han har fått en liten datter, men 5 dager etter fødselen dør «min dyrbare min inderlig elskede Kone!» Brevet er underskrevet: Eders ulykkelige K. Langeland.

Hver side er en bro mellom to verdener – Norge og Amerika – og hver historie er en del av det større bildet av norsk emigrasjon. Men utover sin historiske verdi, taler brevet om noe tidløst: den universelle opplevelsen av å forlate hjemmet og bygge et nytt liv.

Bøker, manuskripter og flere brev fra norsk-amerikanere som er digitalisert i Marcus finner man her:

https://marcus.uib.no/instance/collection/99f5c696-7ad7-4248-bcfe-5f72722e4faf