SPESIALGLIMT
Bergen og Hordaland Turlags arkiv blir bevart
De siste par årene har Bergen og Hordaland Turlag overført sitt fysiske fotoarkiv til Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Samlingen består av både papirbilder og lysbilder, og dekker mer enn fem tiår med turlagets virksomhet. Dette arkivet gir et enestående innblikk i utviklingen av det organiserte friluftslivet i regionen, fra de første spirende initiativene på slutten av 1800-tallet til dagens moderne turlag.
Flere foreninger – en felles visjon
Friluftslivets organisering i Bergen startet ikke som en samlet bevegelse. Tvert imot vokste flere foreninger frem parallelt, alle med et felles mål om å gjøre naturen mer tilgjengelig.
Den første var Turistforeningen for Bergen By og Stift som ble grunnlagt i 1890, og var forløperen til Bergens Turistforening. Bergen Fjellmannalag ble etablert i 1895, og Kjenn Ditt Land fulgte i 1927. Samtidig hadde også flere av byens idrettslag egne hytter i Byfjellene for sine medlemmer.
Til tross for ulike opprinnelser jobbet de for mye av det samme: å merke stier, bygge hytter og skape sosiale rammer for fellesturer. De la grunnlaget for en friluftslivkultur som skulle vokse seg både bred og varig.
Veien mot en samlet organisasjon
Etter flere tiår med parallell virksomhet ble det tatt et viktig organisatorisk grep. I 1947 slo Kjenn Ditt Land seg sammen med Bergens Turistforening og etablerte Bergen Turlag. Bare tre år senere, i 1950, ble Bergen Fjellmannalag innlemmet. Dermed stod man med en samlet og solid organisasjon tett knyttet til lokale turlag rundt om i Hordaland.
Gjennom 1900-tallet vokste turlaget kraftig. Det utviklet et variert nettverk av stier, hytter og aktiviteter – et tilbud som nå spenner fra kyst til fjell og som gir hele befolkningen tilgang til rimelige, tilgjengelige naturopplevelser.
For å synliggjøre sin regionale forankring endret foreningen i 2013 navn til Bergen og Hordaland Turlag.
Et turlag for folk flest – men særlig for de unge
Historisk har turlaget stått sterkt blant studenter og unge i etableringsfasen. Muligheten for rimelig overnatting, fellesskap og organisert friluftsliv gjorde turlaget til et naturlig samlingspunkt for unge som både ønsket naturopplevelser og et sosialt nettverk.
Også i dag er denne gruppen blant de mest aktive brukerne av turlagets tilbud, og den står sterkt i rekrutteringen til det frivillige friluftslivet.
Dominans, vekst og nye konflikter
Bergen og Hordaland Turlag sammen med Den Norske Turistforening nasjonalt har vokst til å bli en dominerende aktør i norsk friluftsliv. Foreningen nyter høy tillit i befolkningen og samarbeider tett med kommuner og regionale myndigheter om tilrettelegging av friluftsliv, stilegging og overnattingsmuligheter på deres mange hytter.
Men dominans har også ført til konflikter. Det stadig voksende rutenettet og turlagets synlighet i sentrale friluftsområder har skapt friksjon, særlig i områder hvor ferdsel står i konflikt med reindriftas leveområder. Dette gjør turlagets historie og utvikling til et aktuelt tema i dagens debatter om naturbruk, bærekraft og arealforvaltning.
Et arkiv for fremtidens forskning
Med overføringen av fotoarkivet til Universitetsbiblioteket åpnes en unik kilde for forskning. Bilder av fellesturer, dugnader og hyttebygging, hvordan foreningen aktivt tok i bruk fjellet, et tilbud mange oss fremdeles har et nært forhold til.
Arkivet vil være høyaktuelt for studenter som ønsker å skrive bachelor- eller masteroppgave om:
- turlagets rolle i norsk friluftsliv
- organisert friluftsaktivitet gjennom 1900-tallet
- konflikter og samspill mellom naturbruk og vern
- frivillighet og identitetsbygging i lokalsamfunn
Det er dermed ikke bare en samling av eldre fotografier, men en visuell dokumentasjon av et stykke norsk samfunnshistorie.
Et utvalg av bilder finner en i marcus.uib.no.
