Hvordan kan et arkiv være inkluderende, transparent og fordomsfritt uten å miste historien i prosessen?

Både språk og holdninger er i kontinuerlig utvikling. Mange begrep som var akseptable og dagligdagse tilbake i tid, er i dag utdaterte. Fra april til september 2025 har vi – Linn Heidi Stokkedal og Runa Halleraker – blitt ansatt i Billedsamlingen for å lede prosjektet Kritisk katalogisering, finansiert av Kulturdirektoratet og Arkivverket.

Billedsamlingen har eksistert siden 1967, og rommer historisk fotografi fra så langt tilbake som 1840-tallet. Det er dermed fullt forståelig at det er mange eksempler i samlingen hvor bilders tilknyttede informasjon inneholder språk eller holdninger som i dag kan oppleves støtende eller diskriminerende, knyttet til eksempelvis etnisitet og minoriteter, funksjonsnedsettelser, kjønn eller seksualitet. Vi bruker for eksempel ikke lenger ord som lapp, indianer, sinnsyk eller neger.

Vår ambisjon med prosjektet er å ta tak i slik utdatert ordbruk for å gjøre materialet mer tilgjengelig og inkluderende. Vi skal endre og utdype metadata på allerede publiserte bilder på nettstedet Marcus. Utdatert språk vil kun bli synlig hvis det har vært del av en tittel, og denne tittelen vil da bli markert som foreldet, og en ny tittel vil bli skapt. Det betyr likevel ikke at vi sletter annen utdatert metadata. Emneord med foreldet språk vil få nye navn, men de gamle ordene vil fortsatt være søkbare, liggende som skjulte synonymer i databasen. Ved å også bevare metadataens historikk, bidrar vi til å sikre at fremtidige generasjoner har mulighet til å se tilbake på, og lære av, tendenser fra ulike perioder, og endringer over tid.

I noen tilfeller vil det være behov for å legge ved flere synlige synonymer, for eksempel vil et emneord relevant for samisk kultur også dukke opp på samisk. Dessuten er det mange tilfeller hvor det finnes mer informasjon enn det som er katalogisert, og vi kommer til å bruke fritekstfeltet grundig. Friteksten gir flere ord å søke på, og kan være med å forklare både grunnleggende og mer komplekse aspekter som kan være avgjørende for å forstå bildets kontekst.

I prosjektet tar vi blant annet utgangspunkt i Små grep kan gjøre stor forskjell – Etisk veileder for tilgjengeliggjøring og formidling av samisk fotografi (Marthe Fjellestad /Museumsforbundet 2025). I første omgang skal vi bruke veilederen som verktøy til å korrigere metadata rundt våre samlinger med samisk og kvensk innhold, deriblant Sophus Tromholts samling portretter av samer og kvener og deres hverdagsliv, tatt 1882–1883. I arbeidet med samisk fotomateriale vil vi samarbeide med sakkyndige og interesseorganisasjoner, som for eksempel Bergen og omegn sameforening. Sameforeningen vil være med på å kvalitetssikre endringer, deriblant samisk terminologi, men vil også kunne hjelpe oss med å øke kontekst rundt blant annet person, sted, klær og kunsthåndverk/duodji, og dermed gjøre bildene mer tilgjengelig for de relevante brukerne.

Når vi er ferdige med å gå gjennom samlinger med samisk og kvensk relevans, skal vi ta for oss øvrig fotografisk materiale hos Billedsamlingen som representerer andre urfolk og minoriteter, blant annet i det internasjonale materialet. Metodikken er også tenkt overført til samlinger som skildrer funksjonsnedsettelser, prekære livssituasjoner knyttet til krig og konflikt, kjønn og seksualitet. I tilknytning til prosjektet, har Jorun Larsen (stipendiat i kunsthistorie, UiB), som en del av en praksisperiode ved Billedsamlingen våren 2025 arbeidet med en liknende metodikk. Hun har gått gjennom problematiske emneord knyttet til helserelaterte fotografier, og stilt viktige spørsmål som vi tar med oss i arbeidet videre. Resultatet av Joruns arbeid kan ses i nettutstillingen Etiske problematiske fotografi: Helse (se utstillingen her).

Vi har også sett mye til Nasjonalmuseet som nettopp utførte sitt eget kritisk katalogiseringsprosjekt, som igjen var inspirert av andre institusjoner, for eksempel Rijksmuseum i Amsterdam, Victoria and Albert Museum i London og organisasjonen International Council of Museums (ICOM). Disse har utviklet flere verktøy som skal ligge til grunn for fremtidig katalogiseringspraksis. Utarbeiding av liknende dokumenter har vært hovedfokuset i startfasen av vårt prosjekt, og inkluderer et sett med etiske prinsipper for arkivkatalogisering av historisk foto, og et standardiseringsverktøy med konkrete eksempler. I tillegg har vi utviklet en forbeholdstekst som snart vil bli synlig på Marcus, og som vil gjelde alle spesialsamlingene på Universitetsbiblioteket. Denne skal være med å bevisstgjøre brukeren om at de vil kunne møte på utdatert eller utilstrekkelig språk ved besøk i de digitale samlingene, og at vi jobber med å forbedre dette.

Å være et arkiv som er inkluderende, transparent og fordomsfritt krever at vi våger å handle, stille spørsmål og stå til ansvar for feil vi gjør eller som har blitt gjort tidligere. For å sitere Marthe Fjellestad fra panelsamtale på vårmøtet i Det nasjonale fotonettverket: «Det finnes ingen fasit, og det er bedre å gjøre feil og fikse opp i det, enn å ikke tørre i utgangspunktet!» (05.05.2025)

Som arkivarer har vi, gjennom våre valg, påvirkning på representasjonen av den kulturarven vi forvalter. Samtidig har vi etter loven et ansvar for å tilrettelegge for ivaretakelsen av enkeltpersoners og gruppers behov for å kjenne egen historie og kultur. Vi er begeistret for muligheten til å dykke ned i den kritiske katalogiseringen og skape en metodikk som stiller brukeren, katalogisatoren og Spesialsamlingene sterkere for framtiden!

Dette er et arbeid hvor vi har mye å lære fra hverandre – ta gjerne kontakt med oss om du har tanker eller spørsmål! r.halleraker@uib.no / linn.heidi.stokkedal@uib.no