SPESIALGLIMT

“Part af Haugesund”. Xylografi etter Marcus Selmer fotografi. Publisert i Illustreret Nyhedsblad, 1865 (UBB-BS-OK-14039).

Billedsamlingen, UB Bergen.

Xylografi

Da trykkeriene brukte gravører for å gjenskape det fotografiske bilde.

Morten Heiselberg Seniorkonsulent, Fotograf

Publisert fredag 21. mai 2021 - 08:55

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Med fotografiets utbredelse kom interessen for å vise bilder i trykte media, både som illustrasjoner til artikler, men også for å vise frem steder og hendelser som publikum ellers ikke ville ha hatt kjennskap til. Det fantes allerede en del ulike grafiske teknikker som kunne gjenskape et bilde, men disse teknikkene var ofte krevende og dyre. Et rimeligere valg ble derfor å gjenskape bildene som xylografier.

Xylografi var en videreutvikling av tresnitt, og ordet xylografi stammer fra gresk og betyr “tre-skrift”. I tresnittet, som var en gammel trykkemetode, ble bildet gravert inne i en treplate som var skåret ut i treets lengderetning. Dette ga et grovt trykkresultat med fare for spor av trefibre i det ferdige trykket. Xylografi var en videreutvikling av tresnittet, og her brukte man endeveden av harde tresorter. På den harde endeveden ble bildene risset inn med graveringsverktøy på lik linje med kobbertrykk. De ferdige treplatene kunne dermed brukes til å produsere tusenvis av motiver uten å bli ødelagt.

De mange dyktige tregravørene greide å skape forbløffende detaljerte bilder som var veldig tro mot originalfotografiet. Noen ganger ble små forstyrrende detaljer i bildet fjernet, mens andre gravører tok seg en liten frihet og la til elementer som de mente gagnet bildet. De ferdige trykkene ble i seg selv små kunstverk, som vi finner på trykk utover 1860-tallet, i bl.a. ukeblader som Illustreret Nyhedsblad og Illustreret Tidende.

På 1880-tallet dukket autotypi opp som en sterk konkurrent til xylografiet. Med denne metoden ble fotografiet overført til trykk-klisjéer og bildene ble trykket med raster, ikke så ulik dagens metode. Dette var både raskere og billigere å produsere, da en slapp mellomleddet med gravører som xylografi krevde. Allikevel levde disse to teknikkene side om side frem til århundreskiftet, hvoretter autotypi helt overtok.

I bildekarusellen viser vi et knippe bilder og xylografier som illustrerer hvordan gravørene gjenskapte fotografiene til vakre grafiske bilder, som en finner i mange av bøkene og avisene hos Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen.