Og det var en kvinne!

Navnene Tromholt, Wilse, Lindahl, Selmer og Knudsen fremstår som synonymer på milepæler innom den norske fotohistorie. Opp igjennom 1840-1930-årene dokumenterte og foreviget alle disse fem menn øyeblikk av den kulturhistoriske virkelighet med sine kamera.

Selmer og Knudsen med særlig tilknytningsforhold til kulturen i og omkring Bergen. Men hva med kvinnene – hvor befant de seg i denne samme historie?

Portrettet blir allment

Hvor de første fotografiene, Daguerreotypiet, var forbeholdt de finere, øvre sosiale lag, ble fotografiet utbredt til de større delene av befolkningen opp igjennom 1840- og 1850-årene.

Med utviklingen av den fotografiske våtplateteknikken i 1850-årene, et glassplatenegativ der et positiv kunne fremstilles ut fra, kom også muligheten for reproduksjon. Sammen med de tilhørende billigere fremstillingsprosedyrer ble fotografiet gjort til masseprodukt. Nå kunne flere enn bare folket i det øvre, sosiale lag få tatt sitt portett.

Denne muligheten for masseproduksjon av fotografiet skulle også bety en stor øking innenfor den fotografiske profesjon. I årene 1860-1865 kunne det i Norge grovt sett registreres 200 fotografer, mot bare 53 fotografer i årene 1840-1859.

Demokratisering av portrettet

Med utbredelsen av det fotografiske portrett fulgte en øking i etterspørselen og behovet for fotografer. Opp igjennom 1870-årene steg antallet av selvstendige fotografer betydelig. Til statistikken hørte nå også kvinner!

1860-årenes vedtatte lover om kvinners rett til å ta lønnet arbeide utenfor hjemmet, i tillegg til at arbeidet innen fotografi fortsatt var en ny profesjon, gjorde det mulig at kvinner nå også kunne bidra betydelig til denne statistikken.

Leser man i Susanne Bonges, tidligere Universitetsbibliotekar og bibliotekar ved Billedsamlingen, bok «Eldre norske fotografer» erfarer man fort at kvinnelige fotografer utgjorde en betydelig prosentdel av fotografene i tiden opp igjennom 1870-1890-årene. Ragna Sollieds, tidligere bibliotekar ved Bergen Offentlige Bibliotek, bok «Eldre Bergenske Fotografer» viser samme sak for Bergen: I og omkring byen slo kvinnelige fotografer seg ned og etablerte seg med fotoatelier.

I den lokale avisen kunne man den 30. september 1864 eksempelvis lese: «Undertegnede har i dag aabnet sit photografiske Atelier i Snedkermester Olsens Hus på Lille Markeveien. Marie Bull. (Sollied, Ragna (1972): Eldre Bergenske Fotografer. Eget forlag, s. 17)

Den 5. oktober, 1864 adverserer Bull: ”Photographie. Smukke Photographi-Billeder Udføres hurtigt fra mit Atelier, som hver Dag er aabent fra Kl.). Ligeledes tillader jeg mig at gjøre opmerksom paa, at jeg ogsåå kan levere Photograpi-Billeder, udførte i Olie, - en ganske ny Opfindelse”. (Sollied, Ragna (1972): Eldre Bergenske Fotografer. Eget forlag, s. 17)

Bak retusjen

En fordel ved den nye fotografiske våtplateteknikken var som nevnt muligheten for reproduksjon – flere positive papirbilder kunne fremstilles ut fra samme plate. En annen var muligheten for retusjering. Hadde det fremkalte negativet ikke blitt som ønsket kunne man redigere dette ved manuell påføring av retusj. Hadde en ikke ønsket person blitt fanget på bildet, kunne denne retusjeres vekk!

Den 8. juli 1898 samlet soldater, menn og kvinner seg ved Storelva i Odda, Hardanger. Anledningen var avdukingen av minneplaten for løytnant von Hahnke, som druknet i elven nedenfor Låtefossen i 1897.

Fotograf Knud Knudsens våtplatenegativer skildrer denne høytideligheten. Negativene skildret som utgangspunkt dog mer enn bare denne begivenhet. Bak Knudsens retusjering fantes også en kvinne.

En kvinne – Flere kvinner?

I 1890-årene startet søstrene Ragna Constance Solberg og Augusta Charlotte Solberg sitt fotoatelier i Bergen. Utover å assistere søsteren sin, hadde Ragna Constance om sommeren sitt eget atelier i Odda, som hun drev frem til 1918.

Også søstrene Anna Dorothea Falkenberg og Charlotte Rebekka Edelsteen etablerte seg som fotografer. Etter at de ble opplært av faren, fotograf Johan von der Fehr, startet de i 1891 atelieret «Søstrene v. d. Fehr» på Voss. Søstrene drev sammen atelieret inntil 1898, da Dorothea giftet seg. Heretter fortsatte Charlotte Rebekka en tid på Voss, hvoretter broren, Johan von der Fehr, overtok og drev firmaet til sin død i 1917. Charlotte fortsatte virket sitt som fotograf i Odda.

Kanskje en av disse kvinnene var kvinnen bak retusjen på Knud Knudsens våtplate? Kanskje det var Charlotte, med bror Johan ved siden? Kanskje det var en helt femte, ukjent kvinne. Uansett – kvinnelige fotografer var der!

Agnes Nyblin og Bergensutstillingen

En annen kvinne som må nevnes er bergenseren Agnes Nyblin. Nyblin utdannet seg ved tidligere nevnte fotograf von der Fehr og Marcus Selmer i Bergen og i Stockholm. Etter å ha hatt fotografert en stund unner pikenavnet hennes «Agnes Janson, Sandvigen Bergen», traff hun i Stockholm fotografen Karl Anton Dyrendahl Nyblin. De to giftet seg, og i 1893 slo de seg ned i Bergen, der de startet det moderne fotografiske atelieret «K. Nyblin».

Allerede året etter døde Karl Nyblin, hvoretter Nyblin fortsatte å drive firmaet.

Nyblin klarte å drive firmaet til å bli et av både Bergen og Norges beste fotografiske atelier. I 1897 hadde hun bygget opp en stab av 10 ansatte unner seg, med en årlig ekspedering av 40.000 fotografier.

Et stort antall av datidens store personligheter og kjente menn og kvinner; Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg, Amalie Skram mfl., bidrog med portrettet deres til denne statistikken.

Også de lavere, mindre populære grupper av samfunnet skulle bli portrettert i atelieret hennes. Fra 1897 skulle hun bli Norges første, og i lang tid faste, politifotografi.

I 1898 fikk Nyblin eneretten til fotografering på Bergensutstillingen. Her stilte hun med egen elegant, innrettet paviljong og 20 ansatte, og kunne deretter motta en sølvmedalje for sine utførte arbeider.

Kvinnelige fotografer i Billedsamlingen

Utover å forekomme avfotografert, finner man i Billedsamlingens samlinger bl.a. samlinger og fotografier av disse kvinnelige fotografene; Johanne Pihl, Hjørdis Harmens Kaland, Marie Magdalene Bull, Lisbeth Beyer, Marit Sæbøs, Ragnhild Bjerre Finnestad og Solveig Greve.