SPESIALGLIMT

Universitetet i Khartoum på 1960-tallet da de første Sudanforskere fra Bergen hadde den sudanske hovedstaden som base. Foto: Rex Sean O'Fahey.

Sudansk-diplomkalender: Et glimt av fortidens Darfur

Onsdag 18. oktober 2023 startet et tredagers symposium for å markere 60-årsjubileet for samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og University of Khartoum, Sudan. Dette samarbeidet har vært en pioner for internasjonale forskningsfellesskap, og har blant annet resultert i den unike Sudan-samlingen ved Spesialsamlingene.

Publisert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Samarbeidet mellom Bergen og Sudan

På 1960-tallet dro sosialantropologen Fredrik Barth til Darfur i Sudan for feltarbeid. Med ham var også sosialantropolog Gunnar Håland og arkeologen Randi Håland. Interessen for nomadefolket, kulturhistoriske steder og utviklingen av det antropologiske fagfeltet tiltrakk seg fort enda flere forskere, og grunnlaget for et akademisk samarbeid mellom Universitetet i Bergen og University of Khartoum var lagt. Formålet fremover var å tilrettelegge for forskning av høy kvalitet gjennom kunnskapsutveksling, studentprogrammer, undervisning og sampublikasjon av det vitenskapelige arbeidet.

Mye av Sudans historie er preget av indre konflikter og krig, noe som dessverre fremdeles er gjeldende den dag i dag. Humanitære kriser som flukt, overgrep, fattigdom og sult har vært en stor utfordring for landet siden deres uavhengighet i 1956. Ting ble verre etter al-Bashirs kupp i 1989, og etter at han ble styrtet i 2019, eskalerte den politiske krisen i Sudan. Situasjonen eksploderte da væpnet konflikt mellom den sudanske hæren og milits som var organisert under al-Bashirs regime, brøt ut 15. april 2023.

I et intervju med professor emeritus Leif Ole Manger skriver Amanda Schei at den pågående krigen i Sudan ikke skal sette en stopper for samarbeidet. Da krigen effektivt stengte alle universitetene i Sudan, ble 60-års jubileet flyttet til Bergen istedenfor Khartoum, og understreker verdsettelsen og verdien av samarbeidet. Men hva vil fremtiden bringe? spør sosialantropolog Gunnar S. Sørbø.

SNAC

Akademiske kollaborasjoner som UiB og UoKh har gitt store muligheter til felles påvirkning gjennom økt kunnskap og kan støtte arbeidet mot en trygg fremtid for Sudans befolkning. Dette preger også målsettingen til et nytt prosjekt som ble startet i år, nemlig Sudan-Norway Cooperation (SNAC), takket være 40 millioner NOK som ble gitt i desember 2022 av Den kongelige norske ambassaden i Khartoum. Samarbeidspartnerne inkluderer CMI, UiB og UoK, i tillegg til syv regionale universiteter i Sudan. SNACs formål er basert på prinsippet om felles læring og kunnskapsutveksling mellom Norge og Sudan, i tillegg til akademiske institusjoner i Sudan. Utfordringer som behandles i dette prosjektet er blant annet klimaendringer, kjønn, fred, grensedynamikk og flyktninger, demokrati og de yngres rolle.

Prosjektet søker med det å rette seg inn mot universitetsansatte og -studenter i marginaliserte områder gjennom regionale universiteter og politisk minoritetsgrupper som kvinner og ungdom i Sudan. Dette gjenspeiles i programmet som er lagt frem for denne ukens symposium. Her er det blant annet viktige og høyst aktuelle tema som revolusjon og feministisk aktivisme, krigens innvirkning på flyktninger og helsetilbud, og selvsagt krigens trussel mot den sudanske kulturarven, som behandles gjennom paneldebatt og foredrag.

Forskning og historiske samlinger

Deler av den lange historien mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Khartoum er tatt vare på av forskjellige forskere som har samlet blant annet avskrivninger av manuskripter, fotografier, tekster og bøker, på tvers av prosjekter, fagmiljø og landegrenser. Dette har etter hvert resultert i en egen samling for Sudan ved Spesialsamlingene her ved Universitetsbiblioteket i Bergen, komplett med forskernes notater fra feltarbeid.

I På Høyden, har førstebibliotekar og faglig leder ved Manuskript- og librarsamlingen, Alexandros Tsakos, skrevet om tidligere og pågående forskning på Sudan, og viser frem et flott manuskript fra Sudan-samlingen sammen med unike fotografier tatt av sosialantropologer, arkeologer og andre forskere ved UiB. I september 2023 skrev også arkivar Olaf Knarvik et Spesialglimt om den fotografiske samlingen til Frode Storaas fra feltarbeid i Sør-Sudan i 1975. 

I Læringsarena hvor symposiet finner sted disse dagene har en utstilling blitt satt opp med bilder fra alle de fire delene av Sudan: fra Darfur i vest til Rødehavsfjellene i øst, og fra Nubia i nord til Sør-Sudan i sør. Dessuten kan man få en liten smakebit på noe av innholdet i Sudan-samlingen med fremvisning av flotte bilder og omfattende dokumenteringsarbeid gjort og innsamlet gjennom årene i en utstilling ved inngangspartiet på HF-biblioteket.

Under den første dagen i symposiet den 18. Oktober søkte mange til utstillingen i Læringsarena ved HF-biblioteket. Her er noen av de unike fotografiene fra Sudan-samlingen stilt ut. Foto: Åse Roti Dahl.
Under den første dagen i symposiet den 18. Oktober søkte mange til utstillingen i Læringsarena ved HF-biblioteket. Her er noen av de unike fotografiene fra Sudan-samlingen stilt ut. Foto: Åse Roti Dahl.

Manuskripter fra Sudan ved UBB/Spes

En av de viktigste delene av Sudan-samlingen er kopier av manuskriptene innsamlet av professorene O’Fahey, Bjørkelo, Spaulding, Hofheinz m.fl. Kjernen er arkivet til tidligere professor-emeritus Rex Seán O’Fahey, som han donerte til UiB i 2013. O’Faheys samling består av flere tusen dokumenter, manuskripter og fotografier fra Sudan, hvorav rundt 350 objekt fra dette unike arkivet er dokumenter utgitt hovedsakelig av Darfurs sultaner eller deres offisielle skrivere. Disse er legale aktstykker, som vi i Norge vanligvis kaller for diplomer, og behandler for det meste eiendom. Disse ble fotografert av O’Fahey i perioden mellom 1970 og 1976 da han var i Sudan for feltarbeid, og i tillegg har han transkribert og oversatt dem. Disse diplomene er for det meste skrevet i Darfur av lokale skrivere på importert papir hovedsakelig fra Italia, og dateringene varierer fra 1710 til 1968.

 

Bilde fra arkivet ved Spesialsamlingene. Her er dokumentene godt beskyttet i kontrollert klima, og i egnede esker for historisk materiell.

En sudansk diplomkalender

Manuskript- og librarsamlingen ved Universitet i Bergen har en stor samling med diplomer, som deles gjennom #diplomkalender på sosiale medier, på dager som samsvarer med dokumentets datering. Dette er en spennende måte å vise frem innholdet i arkivet på, og trenger ikke å begrense seg til kun de norske tekstene. 

Diplomene fra Darfur kan også vises fram på liknende vis, og passende nok er det første diplomet i O’Fahey-samlingen datert til 18. oktober, nettopp startdagen for symposiet som markerer feiringen av samarbeidet mellom UiB og UoKh! 

Eiendomsdiplom fra O’Faheys arkiv (ubb-ms-2199-df-001-01-01-ph-01). Teksten leses fra høyre til venstre og er skrevet på papir. I øvre høyre hjørne kan man se tall som er krysset ut med en rød penn. Dette er gjort under arkivering hvor arkivnummeret til diplomet er blitt endret.
En maskinskrevet oversettelse av diplom DF1.1/1, hvor O’Fahey har satt opp teksten etter formelverk. Han har også lagt til en kommentar i svart penn om oversetter og redaktør av teksten.
En maskinskrevet oversettelse av diplom DF1.1/1, hvor O’Fahey har satt opp teksten etter formelverk. Han har også lagt til en kommentar i svart penn om oversetter og redaktør av teksten.

Selve diplomet er av innhold ganske lik hva vi selv har i diplommaterialet i Norge, og følger i tillegg et formelverk som er lett gjenkjennelig med innledning, gudspåkallelse, erklæring av skribent og formål, før den til slutt avsluttes med en ed på skriverens stillingsbeskrivelse. I oversettelsen til O’Fahey kan man lese at teksten i diplomet beretter om en gruppe ydmyke og lydige menn som får innvilget av sultanen en eiendom for å bygge og drifte moské, for å lære de muslimske barna å be, og formidle for dem om Guds bok. O’Fahey har også forsøkt å beholde det høytidelige språket i sin engelske oversettelse, noe man merker godt i innledningen hvor avsender og mottaker presenteres. Her kan man nemlig lese at dette formelle dokumentet, som er dedikert til alle statens tjenere, i offentlige verv, eller som slaver av staten, så skal den som er dokumentet var, vite at avsender er lederen av de trofaste, avkommet til den mest noble, nemlig Sultan Husayn al-Rashid, sønn av Sultan Muhammad ‘Ajib, han som er avstammet fra det rene og som Gud har sent i nåde til muslimene og medfølelse til de fattige og trengende.

Det er nå det blir spennende!

For om denne sultanen er det nemlig veldig lite informasjon å finne. Faktisk er han ikke nevnt andre steder! Om man ser på hans far, Sultan Muhammad ‘Ajib, derimot, begynner det å forme seg et bilde av diplomets samtid. I midt- eller sent 1898 ble nemlig al-Fashir, hovedstaden i Darfur, kapret av Abu Kowda, eller rettere sagt nettopp Muhammad ‘Ajib. I et øyeblikk hvor landet var preget av forvirring og konflikt ved påtvungen militærtjeneste, inngrep i regelsett og religionsutøvelse, og overgang til ny leder og sultan av Mahdi-bevegelsen, var Muhammad kjapp til å erklære seg selv som sultan i et oversett område. Gleden over sin nye rolle varte dog ikke lenge, for allerede samme måned som dette diplomet ble utført, kom han som siden ble kjent som Darfurs aller siste sultan, selveste Ali Dinar, til hovedstaden der og gjorde fort slutt på leken. Det sies at Ali Dinar sparte livet til Muhammad, men titulerte ham malik al-hadadin, eller konge over smedene, “king of the blacksmiths” på godt norsk. Dette var en betegnelse på en liten gruppe forhatte mennesker utenfor Darfurs samfunn, og å være konge over dem var kanskje ikke ment som en kompliment.

Siden er intet hørt eller skrevet om Muhammad ‘Ajib. Om du gjør et kjapt Google-søk vil ikke engang hans selverklært storslåtte, dog ekstremt korte, regjeringstid være oppført i journalene, og navnet hans er ingen steder å finne. Det lille beviset vi har på hans liv og gjøremål finner vi på et stykke dokument om en eiendom i Darfur datert 18. oktober 1898, med arkivnummer DF1.1/1.

Powered by Labrador CMS