Dødnamn/deadname

«Mitt gamle navn»

I eit av livsminneintervjua i Skeivt arkiv si samling seier Tonje, fødd i 1951, følgande:

For meg er det også, hvis noen som har kjent meg tidligere, skulle komme til å si mitt gamle navn… Så det er ganske ... Så det er ganske ille. Men å kalle det for et dødenavn, det ...

Sitatet til Tonje viser at omgrepet «dødnamn» blir brukt om eit fenomen som skapar kjensler, nemleg det å bruke fornamnet til nokon som har velt det vekk til fordel for eit anna. Cato Andre, fødd i 1971, fortalde mellom anna om namn og reaksjonar følgjande, til Skeivt arkiv:

Ja. Men det at det første folk spør om, kanskje ikke så mye nå, men gjennom veldig mange år har det gjerne vært første spørsmålet du får: "Hva het du før?" Og det er for veldig mange veldig sårt. Og det var det for meg òg i begynnelsen. Og så er det så uviktig. Og derfor har jeg gjort det litt sånn til min sak. Og når folk spør om det, så forklarer jeg heller akkurat det. “Dette betyr egentlig ingenting for deg, men det kan være veldig sårt for den du spør. La være å spørre.” Det er liksom litt sånn ...

Fullt forståelig. Man bruker ofte betegnelsen "dødnavn". Er det noe du bruker?

Nei. Det har jeg ikke noe forhold til. For meg er ikke det naturlig.

Verken Tonje eller Cato Andre brukte omgrepet dødnamn som ein naturleg del av språket, sjølv om dei skildra kjensler og reaksjonar knytt til bruk av rett og feil namn.

Definisjon

«Dødnamn» eller liknande omgrep er ikkje inkludert i BUFDIR, altså Barne-, ungdom- og familiedirektoratet, si ordliste over omgrep relevante for LHBTIQ-feltet. Det seier noko om at det ikkje er etablert i språket, i alle fall ikkje enno. Relativt nyleg vart det inkludert i Store norske leksikon sitt Lille norske leksikon (Djupvik 2024), som er ein enklare versjon retta inn mot yngre personar og skuleelevar:

Dødnavn er det navnet en transperson eller ikke-binær person hadde før, men som de ikke bruker nå. Mange transpersoner velger å bytte navn, og ønsker ikke at noen bruker det gamle navnet deres. Å bruke dødnavn på noen kan kalles å dødnavne dem. På engelsk heter dødnavn deadname. Det å bruke dødnavn på noen kalles deadnaming.

Fyrste gong det vart definert i ordboksamanheng var på nettstaden Pop Culture Dictionary i 2018:

A deadname is the birth name of someone who has changed it. The term is especially used in the LGBTQ community by people who are transgender and elect to go by their chosen name instead of their given name.

Oxford English Dictionary tok inn “deadname”, både som verb og substantiv, i tillegg til forma «deadnaming» i 2021 (Dent 2021). Der blir «deadname» definert slik:

The former name of a person (esp. a transgender person) who has chosen a new name. Typically used with reference to transgender people who have changed their names to more accurately reflect their identities. Usually with the connotation that referring to someone by such a name is insensitive or offensive (OED 2023).

I tillegg til å seie noko om kva det er, og i kva samanhengar det oftast blir brukt, seier denne definisjonen noko om verdi lagt til omgrepet.

Dødnamn blir av nokre brukt breiare, og inkluderer i tillegg andre former for namneendring der tidlegare namn har blitt bytta vekk av beraren, til dømes der tidlegare slavenamn har blitt bytta ut med andre namn. Boksaren Mohammed Ali er eit mykje brukt døme på dette. Han kvitta seg med namnet han vaks opp med i vaksen alder (sjå til dømes Koles 2024).

Opphav

Dei norske variantane av dødnamn og dødnamning kjem av dei engelske omgrepa som direkte oversetjing, og seier noko om den internasjonale konteksten transpersonar knytar seg opp til. Tonje og Cato Andre høyrer til nokre generasjonar som ikkje hadde tilgang til omgrepet i ungdommen.

Dei engelske omgrepa vart brukt som eit substantiv første gong i ein post på Twitter i 2010, og som verb i 2013 (Dent 2021). Twitter-meldinga frå 2010 er sitert i ordboksoppføringa til Oxford English Dictionary, og såg slik ut:

For anybody who knew me as Bobbe B.O.B..I'm BLISS now. Don't feel dissed if u call me a #Deadname and I don't respond. (@therealbobdope 16 April in twitter.com (accessed 21 Dec. 2020) (OED 2023).

Andre skildrar opphavet til omgrepet til nettstader og internettmiljø for transpersonar i 2012 (Sinclair-Palm og Chokly 2023, 371), og viser til at omgrepet fekk ein oppsving i 2015, mellom anna på grunn av merksemda knytt til at den amerikanske idrettsutøvaren og kjendisen Caitlyn Jenner kom ut som transperson (Pop Culture Dictionay 2018).

Bruk i Noreg

Dødnamn og tilsvarande omgrep har sannsynlegvis ein sterkare munnleg enn skriftleg tradisjon i Noreg, og ein større bruk i uformelle sosiale nettverk enn i allmennheita. Av 10 treff på Nasjonalbiblioteket sine sider (på «dødnavn», «dødnamn», «dødenavn», «dødenamn», «deadname» og «dead name») kom seks frå dei engelske omgrepa, noko som underbygger inntrykket av at dette kjem frå engelsk.

Tre av kjeldene som brukar dødnamn eller deadname heng saman og høyrer til same diskusjon. Det er kronikkar og kommentarar i avisa Klassekampen sommaren 2022. Det starta med forfattaren Line Baugstø. I ein kronikk viser ho til korleis ho har fått sterkare innsikt i kva «deadname» og å oppleve dødnamning kan bety for transpersonar.

Baugstø, som ikkje sjølv har erfaring som transperson, skreiv boka «Vi skulle vært løver» om ei transjente som heiter Leona. Då boka seinare skulle oversetjast til svensk, foreslo det svenske forlaget at ho skulle fjerne dødnamnet til Leona, som Baugstø viser til i eitt av kapitla (Baugstø 2022, 17). Ettersom namnet hadde verknad på delar av handlinga elles i boka valte Baugstø å halde fram med å inkludere det, men forslaget til forlaget førte til refleksjonar og Baugstø ville ha skrive boka annleis dersom ho hadde gjort det på ny.

Utanom dette er det eitt treff i avisene, og det er i ei bokanbefaling av bibliotekaren Isabel Johnsen av boka «Feminin gange» av Molly Øxnevad (Hammerfestingen 27.07.2022). Johnsen skriv om Øxnevad (Johnsen 2022):

Hun har også skrevet boken «En sånn rød amerikansk scooter», men da før hun skiftet navn og boken ligger under hennes tidligere navn, da hennes «deadname».

Molly Øxnevad vart for øvrig intervjua i tidsskriftet Blikk (Elnær 2022), der ho sjølv kommenterer dødnamn og dødnamning:

«Deadnaming» er et veldig rart konsept for folk som ikke kjenner noen som er trans eller som selv er trans. Helt ærlig forstår jeg ikke helt hvorfor det er så vanskelig. Det er jo svært få som har problemer med å for eksempel tiltale noen med nytt etternavn etter at de har giftet seg.

«Dead name» blir også brukt i ein artikkel i avisa Norhordland (Nordgulen 2022), som handlar om transmannen Lucas:

Dei siste åra har Lucas offisielt skifta namn, og byrja å omtale seg sjølv med pronomenet «han». Det biologiske kjønnet er ute av verda, og namnet han fekk av foreldra er gravlagd. – Namnet eg vart fødd med er noko eg held for meg sjølv. I miljøet kallar vi det for «dead name».

I «Mine damer og herre og alt midt imellom. Den norske transboken» av Daisy Sælen Hafstad og Jan Elisabeth Lindvik, er fenomenet dødnamning nemnt som ein måte transpersonar møter motstand på (Hafstad og Lindvik 2024, 12):

Eller hva med å konsekvent bruke vedkommende sitt navn frå før transisjonen; også kjent som personens dødnavn.

At dødnamn og dødnamning som omgrep ikkje blir sett på som sjølvsagte kjem fram gjennom at dei blir definerte i tekstane. Men det er også nokre tilfelle der omgrepa ikkje blir definert, og forfattarane føreset at lesarane skjønner kva dei betyr.

Til dømes legen og historikaren Ketil Slagstad brukar omgrepet deadname ein gong i si doktorgradsavhandling om medisinsk behandling historisk av transpersonar i Noreg. Han skriv mellom anna om ein episode gjenfortalt av ein respondent. Ho vart kalla opp på venterommet hos kirurgen som skulle vurdere henne for kjønnskorrigerande inngrep med det gamle fornamnet i tillegg til etternamnet (Slagstad 2022, 178):

At that time, she had still not been able to change her name, so that her identity papers had her deadname printed on them.

I motsetnad til dei andre som brukar omgrepet, definerer ikkje Slagstad kva deadname betyr i teksten sin. Ettersom temaet er transhistorie, og at det er ein doktorgradsavhandling og ikkje eit meir allment publikum er det naturleg å tenke seg at lesaren forstår kva det betyr. Samanhengen i teksten gjer det også mogleg å skjønne meininga til omgrepet.

To treff viser til transkritiske bøker. Det eine er boka «Å være foreldre i en kjønnsforvirret tid» av Erin Brewer som kom i 2025. Det andre treffet viser til Anne Kalvig si bok, «Kjønnstru: kampen om røynda» (Kalvig 2023). For Brewer og Kalvig heng dødnamn saman med det dei skildrar som transideologi (Brewer 2025, 29-30):

En annen måte transaktivistene kan tvinge frem språkendringer på, er ved å finne opp nye navn på seg selv. Dette er annerledes enn et kallenavn som folk kan velge å bruke eller ikke. Dette er et helt nytt navn, og navnet som ble gitt ved fødselen blir sett på som et dødnavn.

Både Kalvig og Brewer ser ut til å ta for gitt at omgrepet er kjent og brukt av transpersonar, men ikkje av andre.

Å bli gravlagt

Det siste treffet hos Nasjonalbiblioteket er eit sitat frå tidsskriftet Bråkmakern. Radikal trønderavis der forfattaren har si eiga, litt mørkare forklaring på etymologien bak omgrepet (Urokråka 2022, 22):

Jeg skulle ønske vi hadde fleire rituelle måter å tilnærme oss døden på, å snakke om den. I transmiljøet brukes ordet «dead name» for å omtale navnet du fikk tildelt av dine foreldre, det er ikke fordi det er et dødt navn, et navn du har gravlagt, men fordi det er navnet du kommer til å begraves med.

At det kunne skje at dødnamn vart brukt i staden for det verkelege namnet i gravferda, fortalde Stein, fødd i 1957, om i intervjuet vi gjorde med han:

Men hun hadde skiftet, ikke bare fornavn, men etternavn fordi det var greiest i forhold til familien. Hun hadde det så vanskelig at hun begikk selvmord. Og når hun døde, så tok ... Da tok familien og satte inn dødsannonsen med fødselsnavnet hennes i stedet for det hun egentlig het. Og det var ganske ille. Jeg var i den begravelsen og hilste på dem. Men det var fælt, altså.

Bruk av dødnamn på nokon sender meldingar om korleis brukaren meiner noko er eller skal vere. Det tiande treffet hos Nasjonalbiblioteket sine samlingar er Luca Dalen Espseth som brukar omgrepet deadname, men berre i ein fotnote om X/Twitter i boka si «Født i rett kropp: En transmanns forteljing» (Espseth 2024, 358):

Jeg nekter faktisk å kalle det X, og det er en festlig transvits på Twitter som sier at Twitter er det eneste det er lov å deadname, fordi Elon Musk er en tufs og en ytterst transfob en også. (Å deadname er å bruke noens gamle navn. Det gjør du selvfølgelig aldri, ei heller når du snakker om fortid eller i møte med noen som bare kan personens gamle navn. Aldri, du klarer helt fint å snakke om noen utan å bruke deres deadname. Jo, det finnes transfolk som sier de ikke bryr seg, det er som vanlig ikke noe argument. Ikke bruk noens deadname.)

Som Espseth skriv, er det eit ideal å unngå å bruke fødenamnet der individa har bytta det ut. Tonje og dei andre opplevde det som ubehageleg å bli kalla ved det gamle namnet sitt. Likevel var ikkje til dømes Tonje heilt komfortabel med bruken av dødnamn som tittel på det gamle namnet. For henne er fornamna barna får av foreldra når dei blir født oftast gitt i kjærleik. Sjølv valte ho å ta eit nytt namn som hadde i seg fellestrekk med gutenamnet ho fekk med fødselen:

Altså hvis du da tar ... Altså respekten for foreldrene dine, som da har ikke i utgangspunktet der og da gjort noe som er feil ... Så derfor syns jeg det er at dødenavn er en grusom betegnelse.

Omgrepet peikar altså på eit fenomen og ein type handlingar, sjølv om ikkje alle er samde i sjølve utforminga av omgrepet.

Forsking på dødnamn

Sjølv om det meste som handlar om dødnamn som omgrep finn plass i uformelle og sosiale samanhengar innanfor transmiljø, er det ei veksande mengde forsking og skriving som tar utgangspunkt i omgrepet. Dei fleste handlar om språk, og tar utgangspunkt i korleis fenomenet dødnamn og dødnamning fungerer.

Kjønnsforskaren Stephen Turton har utforska korleis namna til Caitlyn Jenner fungerte som utgangspunkt for ei rekke innførslar på nettleksikonet «Urban Dictionary» (Turton 2021). Dei fleste av desse tok utgangspunkt i brotet Jenner gjorde med ein tradisjonell maskulinitet, og handla om å unngå uttrykk sett som feminine for menn. Turton undersøkte korleis dødnamninga vart gjort, og kva dei vart brukt til.

Fleire har sett på dødnamn og dødnamning innanfor filosofi og semantikk og undersøkt korleis handlingane og bruken av dødnamnet har negativ verknad for individa som blir utsett for det (Koles 2024; Lane 2025a, b).

Bruken av namna indikerer at noko skulle ha vore annleis, uavhengig av intensjonen bak feilnemning. Å dødnamne nokon vil difor inkludere ein bodskap om at personen som står bak dødnamninga meiner det er passande å kalle personen ved det tidlegare namnet deira. Det er dette, meiner filosofen og semantikaren Elek Lane, som forklarar kjenslene dødnamning skapar, uavhengig av intensjon (Lane 2025a, 1032).

Velje sjølv

Å velje namn er ein måte å opne for samsvar med kjønn ved hjelp av språket. Julia Sinclair-Palm og Kit Chokly har undersøkt dei mangefasetterte kjenslene transungdom frå Canada og Australia har knytt til gamle og nye namn ved hjelp av intervju. På den eine sidan førte oppleving av feilnemning til kjensler av å vere feil på ulike vis, at ein burde ha vore annleis.

På den andre sida fanst det andre strategiar for å tenke rundt namna sine. Ein slik strategi var å velje eit namn som er likt med, eller liknar på, namnet ein vart født med, for slik å unngå å kvitte seg heilt med det opphavlege namnet (Sinclair-Palm og Chokly 2023, 378). Det minner litt om Tonje sitt namneval, som tok i bruk eit jentenamn med nokre fellestrekk med gutenamnet ho fekk då ho vart fødd.

Namn fått ved fødsel var viktige for mange av ungdommane i Sinclair-Palm og Chokly si undersøking, og sa noko om historie og etnisk bakgrunn, og sjølv om dei ikkje ønskte å seie det høgt i dei fleste tilfella, var det fleire som viste fram førarkort og liknande slik at forskarane sjølve kunne lese seg fram til kva namnet hadde vore (Sinclair-Palm og Chokly 2023, 380).

Dødnamn og dødnamning som fenomen er knytt til ei konkret historisk og geografisk tid og stad, innanfor visse namneskikkar, med visse føresetnader, og gir ikkje nødvendigvis heilt same meining innanfor andre namneskikkar (sjå til dømes Bricki 2025; Pehl 2024). Ein slik føresetnad er at ein har faste namn som er uendra gjennom livet. Namneskikkar som har større fleksibilitet i namngjeving gjennom livet, eller som i mindre grad har kjønnsavgrensingar i namneutvalet, har fleire moglegheiter for endringar og dermed tolkingar.

Ein annan at desse namna reflekterer ein tokjønnsordning, og seier noko om ei anten/eller-tilhøyrsle. Den kanadiske historikaren Jules Gill-Peterson skildrar bruken av det gamle namnet sitt på opptrykk av nye opplag av bøker i ein bloggpost, og reflekterer rundt kva det vil seie å ha eit dødnamn, eller å «kill my old name» (Gill-Peterson 2020). Ho er kritisk til konseptet «deadname» og «deadnaming» fordi ho meiner det heng saman med eit system der individa har tydelege og forståelege og ikkje minst konsistente, kjønn.

Likevel ser omgrepet «dødnamn» ut til å ha funksjonar som gjer det fruktbart å bruke, og det har blitt tatt inn i språket, ikkje minst av yngre generasjonar. Det skildrar erfaringar mange deler, og gjer det mogleg å snakke om dei på måtar som gir meining for ei stor gruppe med personar.

Kjelder

Baugstø, Line. 2022. "Deadname liksom. Om å bøye seg for woke-kulturen – eller oppdage egne blindflekker." Klassekampen, 02.06.2022, 17.

Brewer, Erin. 2025. Å være foreldre i en kjønnsforvirret tid: håndbok i trans-tematikk. Ask: Forlaget Bier & Blomster.

Bricki. 2025. "More Than a Name: Rethinking Deadnaming in the Trans Community." TransVitae, 19.02.2025. https://www.transvitae.com/more-than-a-name-rethinking-deadnaming-in-the-trans-community/.

Dent, Jonathan. 2021. "Oh my days! It’s the OED June 2021 update." Oxford English Dictionary Commentaries. https://www.oed.com/discover/the-oed-june-2021-update/.

Djupvik, Guro. 2024. Dødnavn. I Lille norske leksikon på snl.no.

Elnær, Caroline Ugelstad. 2022. "- Et «fuck you» til Riksen." Blikk (12).

Espseth, Luca Dalen. 2024. Født i rett kropp: en transmanns fortelling. 1. utgave utg. Oslo: Cappelen Damm.

Gill-Peterson, Jules. 2020. "My Undead Name." Legacy. A journal of American woman writers. https://legacywomenwriters.reclaim.hosting/salon/my-undead-name/.

Hafstad, Daisy Sælen og Jan Elisabeth Lindvik. 2024. Mine damer og herrer og alle midt i mellom: Den norske transboken. Oslo: Kolofon.

Johnsen, Isabel. 2022. "Ukas bokanbefaling. Feminin gange av Molly Øxnevad." Hammerfestingen, 27.07.2022, 26.

Kalvig, Anne. 2023. Kjønnstru: Kampen om røynda. 1. utgåve utg. Randaberg: Medvit forlag.

Koles, Taylor. 2024. "The semantics of deadnames." Philosophical Studies 181:715-739.

Lane, Elek. 2025a. "Deadnaming, Taboo, and Linguistic Authority." Mind 134 (536):1015-1039.

Lane, Elek. 2025b. "The Impact of Deadnaming." The Philosophical Quarterly, advance online publication:1-17.

Nordgulen, Karoline. 2022. "Innsåg at han var fødd i feil kropp." Nordhordland, 23.07.2022, 10.

OED. 2023. deadname (n.). I Oxford English Dictionary.

Pehl, Emerson Parker. 2024. "On "Deadnaming" the "Vanishing Indian"." Transgender Studies Quarterly 11 (1):80-96.

Pop Culture Dictionay. 2018. deadname.

Sinclair-Palm, Julia og Kit Chokly. 2023. "'It's a giant faux pas': exploring young trans people's beliefs about deadnaming and the term deadname." Journal of LGBT Youth 20 (2):370-389.

Slagstad, Ketil. 2022. "On the boundaries of care: the ephemerality of transgender medicine in the welfare state, Scandinavia 1951-2001." Doktorgradsavhandling, Det medisinske fakultet, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

Turton, Stephen. 2021. "Deadnaming as disformative utterance: the redefinition of trans womanhood on Urban Dictionary." Gender and language 15 (1):42-64. doi: 10.1558/genl.18816.

Urokråka. 2022. "Et skeivt blikk på døden." Bråkmakern. Radikal trønderavis, 18.12.2022, 22-23.