Et tilbakeblikk på Middelalderuken 2025

Den siste uken har Bergen bydd på en unik mulighet til å reise tilbake i tid. 2025 markerer ellevte gang Middelalderuken har blitt arrangert i byen, i regi av samarbeidspartnerne i Middelalderklyngen. Mandagene under Middelalderuken har vært viet til faglige og populærvitenskapelige presentasjoner knyttet til samlingene som bevares i Universitetsbibliotekets Spesialsamlinger.

I år har Universitetsbiblioteket fått en student fra NTNU som hadde praksis hos Spesialsamlingene og hjalp med gjennomføringen av Universitetsbibliotekets bidrag til Middelalderuken 2025 - her bidrar han med sine refleksjoner rundt arrangementer han var med.

Årets program bestod av et foredrag på Bryggens Museum, en byvandring fra sentrum til høyden, og en panelsamtale i Babelstuen ved Humaniorabiblioteket på Sydneshaugen. Dette markerte avslutningen på et program dedikert til årets store begivenhet: 200-årsjubileet for Bergens Museum, som senere ble Universitetsmuseet. I tillegg arrangerte Spesialsamlingene dagen etter en sofaprat på Bryggens Museum om konservering av middelalderdokumenter.

Foredrag om «Skriftkulturen i middelalderens Vest-Norge»

De siste fem årene har det blitt en tradisjon at mandagsforedraget på Bryggens Museum under Middelalderuken holdes av noen som formidler kunnskap om norsk middelalder, basert på studier av skriftlige kilder bevart i Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Mandag denne uken samlet rundt 80 personer seg for å høre Alexandros presentere arbeidet med diplomsamlingen. Dette arbeidet har pågått over ett år og har resultert i en ny katalog for den eldste delen av samlingen, samt identifiseringen av den første gaven av diplomer til Bergens Museum – skjenket allerede i 1825 av generaladjutant og eidsvollsmann Ole Elias Holck.

Magnus deltok her med digitaliseringen av manuskriptmateriale relevant for temaet, som ble vist under foredraget. Han bidro også til å tilgjengeliggjøre materialet via Spesialsamlingenes plattform marcus.uib.no, samt oppdatering av metadata under god veiledning av digitalarkivar Marianne Paasche.

De to forfaterne her fikk dessverre ikke deltatt på byvandringen ledet av Knut Høiaas (formidler ved Bryggens Museum), da vi måtte tilbake til høyden for å forberede paneldiskusjonen.

Paneldiskusjon (engelsk): “The medieval collections from Bergens Museum and the Special Collections at the University of Bergen: past, present, and future”

Panelet bestod av noen av de fremste forskerne på middelalderen ved Universitetet i Bergen: professor emerita i norrøn filologi Else Mundal, professor i arkeologi Alf Tore Hommedal, professor i middelalderlatin Åslaug Ommundsen, professor i historie Kirsi Salonen, professor i kunsthistorie Justin Kroesen, og faglig leder for Språksamlingane ved Spesialsamlingene, Peder Gammeltoft. Panelkoordinator var Alexandros.

Museet, biblioteket og Det humanistiske fakultet var sterkt representert, og samtalen dreide seg for det meste om viktigheten av gjenstandene som Manuskript- og librarsamlingen har arvet fra Bergens Museum. Hver deltaker valgte en samling de har jobbet med eller ønsker å jobbe med, og delte sine tanker i første runde. Her fikk vi høre lærerike refleksjoner om alt fra klosterarkeologi, alterfrontaler, diplomer, fragmenter og kodekser fra den katolske middelalderen, tekstutgivelser, faglitteratur fra tidligere epoker, kart og databaser.

Diskusjonen gikk deretter videre til hvordan de eldste samlingene ved Universitetet i Bergen brukes – eller kan brukes – i undervisning og forskning. Tverrfaglighet og samarbeid på tvers av institusjoner var et sentralt tema både blant deltagere og i spørsmålene og kommentarene som kom fra publikum.

Paneldiskusjonen ble tatt opp av Magnus og Jo Hjelle, ansatt ved Universitetsbibliotek, og ble i etterkant den tredje podkasten i den relevante samlingen på marcus.uib.no. Magnus kommenterer: "Jeg er veldig stolt over å kunne dele lenken her".

Sofaprat

Dagen etter var det sofaprat med konservatorene Pamela Joan Olson og Simon Sultana Harkins. Dette lavterskel arrangementet åpnet for å lære om arbeidet deres igjennom en god samtale i et avslappet miljø. De har begge jobbet ved biblioteket i tre år under prosjektet Sikre Samlinger. En av deres oppgaver i prosjektet er ompakking av hele diplomsamlingen i nye syrefrie esker. I disse eskene har de også utviklet et system med små pappkroker som hindrer bevegelse samtidig som de gjør det mulig å vise dem frem – om det er i en utstilling på et museum, til studenter eller forskere.

To ting Magnus tok med fra denne samtalen:

- Konservatorene må være veldig forsiktige og nøye når de tenker gjennom hver avgjørelse de må ta. For eksempel, inngrep fra tidligere konservatorer kan ha ført til varig skade, som bruk av tape som misfarger både pergament og papir. Nå er konservatorene opptatte av at alt arbeidet de gjør kan tilbakeføres. Inngrep tas for å hindre videre skade, men ingen tegn av reparasjoner er permanent.

- Når konservatorene jobber med en gjenstand er ikke deres formål å vise den som den var opprinnelig, men å hindre videre slitasje eller skade, og samtidig presentere gjenstanden mest mulig autentisk: enhver brett eller skade er en del av gjenstandens historie og denne historien kan ikke bare slettes.

Det var veldig interessant å lære om både metodene konservatorene bruker, og etiske spørsmål de stiller på sitt arbeid. Dessuten er Magnus en stor tilhenger av lavterskel arrangementer, en mindre formell prat var veldig givende og kan vekke interesse for en mulig karrierevei i framtiden.

Konklusjon

Middelalderuken gir oss hvert år en mulighet til å få et "crash course" i middelalderen, og ikke minst en plattform for fagfelt som ikke alltid får den oppmerksomheten de fortjener. Magnus håper at mange flere studenter får muligheten til å delta i et så gjennomtenkt program og hente inspirasjon til både studier og yrkesvalg.