SPESIALGLIMT

Borgrund stavkirke, hentet fra I. C Dahl sitt plansjeverk.

To ulike, men samtidig like, plansjeverk hos Manuskript- og librarsamlingen

Hvordan ble to plansjeverk så ulike til tross for at begge viser det samme temaet og var laget med relativ kort tid mellom dem?

Publisert Sist oppdatert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Ved Manuskript- og librarsamlingen på UBB finnes det en stor plansjeverksamling. Plansjeverk inneholder alt fra geologiske tegninger som viser landskap og fossiler til anatomiske tegninger av pasienter som led av spedalskhet. Definisjonen på hva som er et plansjeverk er varierende. De kan bil definert som pedagogiske illustrasjoner som enten er løse ark montert på papir, bomull eller papp, eller samlet i et innbundet bind. Oftest overgår de foliantene i størrelse, men de kan også være i et mindre format, gjerne bare en bunke med løse blad samlet i et sammenknytt omslag. Manuskript- og librarsamlingen har flere eksemplarer av disse typene. Plansjeverk ble brukt i undervisning og kan variere fra enkle tegninger til noe som kan nesten bli kalt for maleri. Dette er en del av en lang læringstradisjon som hadde sin gullalder mellom 1870 og frem til 1920 tallet.

I denne artikkelen vil jeg se nærmere på to av verkene ved Manuskript- og librarsamlingen hvor jeg har jobbet denne våren i praksis gjennom faget KUN 323. Det ene plansjeverket er med løse ark og det andre er innbundet med bokbind. Disse verkene er laget av to bergensere, Johans Christan Dahl og Nicolay Nicolaysen, som begge er viktige for den norske kunsthistorien og for bevaringen av vår kulturarv. Felles for dem er at begge var lokale, de levde omtrent på samme tid og beskriver tegninger av bygg fra middelalderen. De gir oss et innblikk i hvordan byggene så ut på den tiden og hva de som skapte disse verkene mente var viktig å få frem.

I. C. Dahl

Portrett av I.C. Dahl, tegning av François Nicholas Riss, 1836, Oslo Museum.

Den første jeg vil se nærmere på er Dahl. Født i Bergen i 1788, han er mest kjent for sine romantikkmalerier. Han var også en av de første som tok en interesse i de gjenværende stavkirker og hadde et ønske om å bevare dem. Dahl selv starter plansjeverker med at han opplever at stavkirker som hadde stått der i flere hundre år, var revet når han reiste hjem fra Dresden. Han skriver :

“Mange av bygningene jeg hadde sett i 1826 ble revet på min hjemreise i 1834 og erstattet av bygninger laget av vanlig snekkerarbeid.” 

Dette førte til utgivelsen av verket “Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens”. (På norsk: “Monumenter av en høyt utviklet trearkitektur fra de tidligste århundrer i det indre landskapet i Norge”) Tegningene var gjort av hans elev, Franz Wilhelm Schiertz, som reiste rundt i Norge for å tegne stavkirkene Borgund, Urnes og Heddal. Dette er en samling av løse ark der to av dem skal være originale. Når vi ser nærmere på hva som er avbildet på de forskjellige arkene, så finner vi detaljrike tegninger av kirkebyggene, plantegninger, søyler og portaler, samt en brudestol fra Bø. Hver kirke har en tegning som plasserer dem inn i landskapet med folk rundt kirken. Alle tegningene er også svært detaljrike.

Nicolay Nicolaysen

Fotografi av Nicolay Nicolaysen. Ukjent dato.

Det andre plansjeverket ble laget rundt 1860-63 av den norske arkeologen, Nicolay Nicolaysen.  Som Dahl, hadde også Nicolaysen interesse for å bevare middelalderbyggene og han var også Norges første riksantikvar.

Denne interessen førte til flere publikasjoner om middelalderbygg. Han publiserte “Norske Bygniger fra fortiden” i tre rekker mellom 1860-63 og de viser ikke bare stavkirker, men også stenkirker, samt Håkonshallen med Bergenhus festning. Som med Dahl sitt arbeid, er dette også regnes som et plansjeverk. Men i motsetning til den første er denne innbundet, for alle de tre utgivelsene av “Norske bygninger fra fortiden” ved Manuskript- og librarsamlingen er samlet i ett bind. Nicolaysen begynner sitt plansjeverk med å skrive litt om de aktuelle byggene. Som med Dahl sitt verk, så er disse også detaljrike.

Forskjeller og likheter

Urnes stavkirke laget av I.C. Dahl. Foto: Manuskript- og librarsamlingen.
Urnes stavkirke laget av Nicolay Nicolaysen. Foto: Manuskript- og librarsamlingen.

Når det kommer til selve plansjeverkene så er det en stor forskjell på hvordan byggene er blitt fremstilt. I motsetning til Dahl sitt verk, er ikke utsiden tegnet, men istedenfor finner vi en tegning av selve konstruksjonen til kirkene. Han har også valgt å vise flere middelalderbygg. Selv om det er kort tid mellom begge disse verkene, og de begge viser stavkirker, er det interessant så se forskjellen på hvordan de har valg å vise frem kirkene. Med Dahl sitt plansjeverk finner vi romantiske tegninger, mens Nicolaysen sitt verk har mer akademisk tilnærming. Dette kan gi et innsyn til hva skaperen så som viktige å ta med. Nicolayssen har også valgt å ha flere tegninger på en side. Han begynner også å skrive om byggene, i motsetning til Dahl som skriver mer om hvorfor han har valgt å lage sitt verk.

Selv om det er forskjeller på hvordan de har valgt å vise frem kirkene, så er det flere likheter mellom dem. Blant annet er plantegningene inkludert i plansjeverket. De har også valgt å vise frem mer enn bare bygget. For eksempel I den delen som viser Urnes Stavkirke har begge også tatt med motivene på søylene, og det er flere tegninger av portalene. Begge har også valgt å ta med portalene til kirkene. Målet deres var å kunne vise frem hvordan kirkene så ut for publikum og for dette så valgte begge to å lage plansjeverk.

Søyledekorasjon fra Urnes Stavrike laget av Nicolay Nicolaysen. Manuskript- og librarsamlingen , UBB.
Søyledekorasjon fra Urnes Stavrike laget av I.C. Dahl. Manuskript- og librarsamlingen , UBB.

Konklusjon

Begge disse verkene er flotte eksempler på plansjeverk som er på Manuskript- og librarsamlingen. Selv om det ikke er så mange år mellom dem, er det interessant å se forskjellen på hvordan de har valgt å vise frem stavkirkene. Dahl valgte å vise dem i en mer romantisk stil, mens Nicolaysen tok en mer vitenskapelig stil i sitt verk. Men selv om det er mange forskjeller mellom verkene, så kan vi også se mange likheter mellom dem. Plansjeverk var en viktig del av undervisning og formidling på den tiden. Og som plansjeverk, har disse vært med på å vise frem stavkirkene for verden og var med på å sette norsk arkitektur inn i den europeiske kulturarven.

Bibliografi:

Berg, Knut. Norsk Kunsthistorie. Bind 5, Nasjonal vekst. Gyldendal Norsk Forlag. (Oslo 1981)

Brøgger, A.W, Jansen, Einar. Norsk Biografisk Leksikon. Bind III. H. Aschehoug & co (Oslo, 1949)

Brøgger, A.W, Jansen, Einar. Norsk Biografisk Leksikon. Bind X. H. Aschehoug & co (Oslo, 1949)

Bucchi, Massimiano. “Images of Science in the Classroom: Wallcharts and Science Education 1850–1920.” The British Journal for the History of Science 31, no. 2 (1998): 161–84. https://doi.org/10.1017/S0007087498003240.

Dahl, J.C. Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens. Dresden, J.C.C. Dahl. 1837

Nicolaysen, Nicolay. Norske bygninger fra fortiden. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring (Kristiania,1860-1866.)

Powered by Labrador CMS