Tidsskriftet Naturen 150 år.

Det månedlige tidsskriftet Naturen ble etablert i Kristiania (Oslo) i 1877 av geologen Hans Henrik Reusch (1852-1922). Reusch var redaktør de første fem årgangene, og tidsskriftet ble raskt en viktig arena for formidling av populærvitenskap. Da Bergens Museum og redaktør Jørgen Brunchorst overtok ansvaret for Naturen i 1887 beholdt de tidsskriftets formål og undertittel– «Et illustreret Maanedsskrift for populær Naturvidenskab». I 2026 har redaksjonen fortsatt tilhold ved UiB, og i høst publiseres et stort jubileumsnummer av tidsskriftet.

Allerede fra starten i 1877 fikk leserne av Naturen ta del i samtidens vitenskapelige forskning og utvikling. Bredden i formidlingen var nærmest spektakulær stor, men til enhver tid gjennomsyret av faglig nysgjerrighet og formidlingsglede. Havforskning, klima, meteorologi, breforskning, polarekspedisjoner, vaksinasjon og helse mm. har vært sentrale tema i hele tidsskriftets historie, formidlet gjennom lange og faglig tunge artikler. I tillegg formidlet de ulike redaksjonene med dyp fascinasjon samtidens tekniske oppfinnelser, fra telefon og fonograf til de i dag mer obskure fotofon og grafofon. De første 50 årene formidlet tidsskriftet også et rikholdig utvalg med kuriøse tekster med likeså kuriøse titler. «Darwinisme på barnekammeret», «Edderkoppens åndsevner», «Termittenes sjel» er noen slike eksempler.

I løpet av de første tiårene på 1900-tallet endret og utviklet innholdet i Naturen seg, det ble mer rendyrket vitenskapelig, utvalget av kuriøse artikler og kortnotiser ble redusert og til slutt fjernet. Formatet på artiklene ble lengre og i en viss grad mindre populærvitenskapelige, og gjenspeilte forskningsfrontene i de stadig voksende fagmiljøene ved Bergens Museum. Artikler av kvinnelige forskere er fraværende i Naturen de første tiårene etter 1877, og det er først etter århundreskiftet at kvinnene inntar spaltene i tidsskriftet, med botanikersøstrene Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen som de første.

Botanikkprofessor Knut Fægri var redaktør av Naturen i 30 år, fra 1948 til 1978. Han var en svært synlig og markant redaktør, og har mye av æren for tidsskriftet Naturens faglige sterke utvikling og posisjon etter overgangen fra Bergens Museum til UiB i 1948. Fægri skrev artikler innen botanikk, zoologi, meteorologi, geologi, utviklingslære, fysikk, og ikke minst lederartikler om vitenskapens vilkår i samfunnet og universitetspolitikk.

Ved feiringen av tidsskriftets 25-årsjubileum i 1901 ble det med stolthet markert at Naturen hadde bevist sin eksistensberettigelse og status som en viktig populærvitenskapelig formidlingsarena. I dag – 125 år senere – er denne statusen fortsatt markant og eksistensberettigelsen ettertrykkelig bevist. Tematisk mangfold, faglig nysgjerrighet og relevans preger dagens Naturen på samme måte som i de første årene, dog uten de mer kuriøse innslagene. I en tid da forskning og vitenskap blir utfordret av politisk press og konspirasjonsteorier, jfr. klimaforskning, er det helt avgjørende at det finnes arenaer der forskerne selv presenterer ny, aktuell og relevant forskning i et populærvitenskapelig format. I en slik sammenheng har tidsskriftet Naturen en særdeles viktig rolle.

Gratulerer med jubileet!