Åpen kirkegruppe fyller femti

Hvordan skulle man som kristen og skeiv forholde seg til kirken?

– Svaret var som regel å melde seg ut, forteller Aasmund Robert Vik.

Den norske kirkes holdning til skeive personer preget av taushet og direkte avvisning. Homofili var både synd og sykdom.

For mange skeive betydde dette at de enten skjulte hvem de var, eller opplevde å bli ekskludert fra kirkelige fellesskap. 

Medlemsmøtet

Datidens skeive kamporganisasjon, DNF 48, hadde hatt saken oppe flere ganger uten at man kom noen vei. Men denne dagen i 1976 skjedde noe nytt: Et medlemsmøte om saken ble ledet av en person som hadde en spesiell interesse for saken. Aasmund Robert Vik var homofil med en sterk kristen tro. Han ba de som ville være med i en gruppe som skulle jobbe videre, om å bli igjen etter møteslutt.

Aasmund Robert Vik forteller om dette møtet og de fem som satt igjen, i et intervju som er en del av Skeivt arkivs Livsminnesamling.

– Den undertrykkende kirke ...

Da gruppen forkynte sin stiftelse på et oppslag på veggen på Metropol, gikk alarmen blant gjestene: “Nå har den undertrykkende kirkes forlengede arm kommet inn i organisasjonen. Nå må vi passe på!” forteller han 

– Vi ble ikke tillagt noe særlig evne til å overleve. Dette var bare et blaff som ville gå over, forteller Vik. 

En endret kirke

Men 50 år senere kan Åpen kirkegruppe se tilbake på et svært vellykket arbeid. Toppen på kransekaken, kanskje bokstavelig talt, kan sies å være kirkebryllup for likekjønnede par fra 2017. 

I november 1977 arrangerte Åpen kirkegruppe sin første gudstjeneste. Det skjedde i kapellet i Majorstuen kirke.

– Det var det første store arrangementet vi hadde, bortsett fra en tur til Hovedøya på sommeren da. Gudstjenesten i Majorstua kirke ble til med menighetsrådets aksept, eller skal vi heller si toleranse, sier Vik. 

Den første gudstjenesten

Forutsetningen var at gudstjenesten ikke skulle knyttes til Majorstuen kirke. Gudstjenesten ble derfor annonsert uten at stedet ble gjort kjent. I stedet ble et telefonnummer oppgitt, som interesserte måtte ringe for å få vite hvor de skulle gå.

Likevel ble kapellet fullt. Vik forteller at flere måtte ta seg både én og flere runder rundt kvartalet før de våget å komme inn. 

Det tok ikke lang tid før kirkens navn ved en feil ble røpt i en annonse. Da var det bare å lete etter en ny kirke som ville åpne dørene på gløtt. 

Kassettopptaket

Den første gudstjenesten ble tatt opp på kassett. En opptaker ble lagt under en av benkeradene. Opptaket finnes fremdeles, i Skeivt arkiv naturligvis. Et vitnesbyrd om et historisk øyeblikk: første gang skeive opplevde å kunne feire gudstjeneste fullt og helt som seg selv. 

Kvaliteten på opptaket er litt blandet. Noen parti er dessverre vanskelige å tyde, mens andre stemmer er tydeligere. Her er en bønn fra opptaket: