Gammel 78-plate, gammel professor og gamle norske ordtak

Deklamasjon av norske ordtak

På 78-platens etikett står det «Deklamation». Så platen inneholder altså en innlest tekst. Videre står det «Norske ordtøke I» (og «Norske ordtøke II» på den andre siden) og at innleser er «Prof. Hægstad». Professor Marius Hægstad ble født i 1850, han ble utnevnt som den første professoren i «landsmaalet og dets dialekter» i 1899. I 1917 ble fagtittelen endret til «nordisk sprogvidenskap», en stilling han hadde fram til 1920, og han dør i 1927 (Norsk biografisk leksikon). Siden det ikke står noen innspillingsdato på etiketten, er det disse tidspunktene man har å forholde seg til i å tidfeste når Hægstad leste inn ordtakene. Dette skal vi komme tilbake til om litt.

Platen inneholder altså innleste norske ordtak på begge sider. Hvis man søker i Hægstads bibliografi kan man se at han selv verken har samlet inn eller gitt ut norske ordtak, men det har imidlertid Ivar Aasen. Aasen gav ut «Norske ordsprog» i 1956, som ble samlet inn på Aasens mange reiser i Norge. På begynnelsen av 1920-tallet utgav Hægstad sammen med Matias Skard «Norsk diktning efter 1814» som var en del av en serie lesebøker for ungdomsskolen. Her har de i kapittelet over Aasens diktning valgt å ta med et utvalg av ordspråk fra «Norske ordsprog». Vi kan dermed gjette oss til at ordtakene Hægstad leste inn på platen, mest sannsynlig er utvalgte ordtak etter Aasen.

Umiddelbart etter at man får en slik skatt mellom hendene, var det imidlertid ikke tidsangivelse og slikt som var viktig. Denne platen må jo høres på! Kommer det fortsatt lyd ut av den, og hvordan blir det å høre professor Hægstads stemme på et over hundre år gammelt opptak?

Å styre sine forventninger

Sammen med 78-platen, som tidligere litteraturprofessor Idar Stegane gav fra seg i juni 2009 til daværende leder av Spesialsamlingene, Rune Kyrkjebø, fulgte det med en liten lapp. Der står det følgende: «Meinar å hugse at denne plata berre kan spelast med safirstift». For å spille platen trengs altså en 78-platespiller med safirstift. Dette er ikke noe som vi har tilgjengelig på Spesialsamlingene, så her måtte man skaffe utstyret på annet vis. Erik Smedsvig eier av Samleren - som er stedet man oppsøker for å skaffe seg de beste bruktplatekjøpene i Bergen - har også et godt utvalg av diverse platespillere og båndspillere. Han låner ut sin private sveivegrammofon i reiseformat, samt en liten boks safirstifter. Så bar det av gårde til kollega Jo Hjelle for å spille av platen og samtidig gjøre opptak.

Nå gjaldt det å styre forventningene, for det kunne jo tenkes at platen ikke gav noe lyd fra seg i det hele tatt. Platen er av såkalt skjellakk, som er et harpikslignende stoff som blir utskilt av lakksjoldlusen Coccus lacca (wikipedia), og er et ganske mykt materiale. Dette fører til at levetiden/spilletiden til platen er betraktelig redusert, i motsetning til en vinylplate som er nærmest evigvarende i sammenlikning. I tillegg har den jo ligget stuet vekk i en kjeller noen år, og vi har så langt ingen opplysninger om hva den har vært igjennom mellom 2009 og innspillingsdatoen.

Vi hører lyd fra platen. Det er imidlertid ganske vanskelig å få tak på innholdet. Men vi hører, og det er i seg selv ganske spennende. Ut ifra intonasjonen til Hægstad kan man høre at han gjør sitt ytterste i å lese tydelig, og at han er en eldre mann da opptaket ble gjort. Ved hjelp av stemmeisolasjon kan man skjelne en del av ordtakene, og særlig mot midten av platen. Nedenfor finner dere opptaket, slik at dere kan høre for dere selv. Klarer noen å tyde ordtakene, vil tilbakemelding bli mottatt med takk og begeistring.

Synsing rundt tidspunkt for opptak

Som nevnt ovenfor så står det ikke et tidspunkt for innspillingen av platen på etiketten. For å komme et stykke nærmere en tidsangivelse, finnes det allikevel en annen informasjon på platen som kan si oss noe om både kontekst og tidsrom for innspillingen.

Først må vi innom en person ved navn William Farre (f. Johnsen, 1874 - 1950). En trønder i hovedstaden, og kjent som en visjonær korpsmann (Norsk lydhistorie 1879-1935, Vanberg, 1999). Farre hadde sitt eget forlag der han gav ut korpsmusikk på tynn papp i A5-format, slik at de lett kunne brukes på notegavler i friluft.

På begynnelsen av århundreskiftet ble firmaet hans også representant for det franske grammofonselskapet Pathé Frères, derav Pathéfon som det står på 78-platen. I motsetning til sine konkurrenter, hadde også Farre transportabelt opptaksutstyr. Han drev rett og slett oppsøkende virksomhet, og i begynnelsen av 1920-tallet reiste han rundt og spilte inn 100 slåtter fra kjente spillemenn. Dette materialet er tatt vare på av Nasjonalbiblioteket. Et annet prosjekt han hadde planer om, var å ta opptak av 100 norske dialekter. Til dette fikk han noe økonomisk hjelp fra Fonetisk institutt ved universitetet i Kristiania, men firmaet hans gikk konkurs i 1925, og han fikk bare spilt inn fire dialektprøver før han måtte gi seg.

Ut ifra disse sparsommelige opplysningene vi har om kuriositeten som kollega Ola fant i HF-kjelleren, kan vi slutte oss til en slags synsing over begivenhetens gang. Det er ganske sannsynlig at Hægstad spilte inn platen på begynnelsen av 1920-tallet. Hvis man også kan tillate seg å fabulere høyt rundt Farres innspilling av dialektprøver, så kan det tenkes at Hægstad hadde en aksje i dét prosjektet også.

________________________

Tusen takk for hjelp og lån av utstyr til venn og samler Erik Smedsvig og kollega Jo Hjelle!