SPESIALGLIMT

Utsnitt av foto av Georg Johannesen i hans hus. Fotograf: Eirik Brekke (Bergens Tidende). Permer fra arkivmaterialet etter Georg Johannesen.

Georg Johannesen og Arkivet

For første gang er arkivet til Georg Johannesen åpnet for allmenheten og vil bli tilgjengelig via marcus.uib.no fortløpende. Vi markerer begivenheten med en utstilling og et arrangement i Litteraturhuset i Bergen.

Publisert

SPESIALGLIMT

Hver fredag presenterer de forskjellige delene av Spesialsamlingene, nemlig Manuskript- og librarsamlingen, Billedsamlingen, Skeivt arkiv og Språksamlingene, godbiter fra samlingenes spennende og varierte materiale i form av tekst, bilder og film.

Arkivet etter den mest fremragende professor i retorikk i Norge, som har vært en av de viktigste essayistene, poetene og samfunnsdebattanter, og som skrev en bok som ble kåret av Dagbladet til den viktigste sakprosaboken etter 2. verdenskrig, må være av interesse for flere enn fagfolk.

Dette var tanken som satte i gang prosessen med å avklausulere den største delen av arkivet til Georg Johannesen, manuskript nr. 2061 i katalogen til Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

Amund og Hans Marius finner frem i arkivet både skatter for de kommende generasjonene, men også spor av Johannesens tanker rundt deler av sitt verk som et arkiv til fremtidig arbeid.

Katalogen ble utarbeidet av Johannesens studenter og etterfølgere, Amund Ove Børdahl og Hans Marius Hansteen, begge ansatt ved Institutt for Filosofi og førstesemesterstudier. Arbeidet deres var del av et prosjekt som begynte rett etter donasjonen av arkivet til UBB i 2007 og etter ett år var en detaljert oversikt tilgjengelig for forskere.

I dag markerer vi begynnelsen på tilgjengeliggjøringen av Georg Johannesens arkiv via Spesialsamlingenes portal marcus.uib.no: https://marcus.uib.no/instance/collection/ubb-ms-2061, med de første digitaliserte gjenstandene fra arkivet: den første mappen av en rekke som Johannesen skapte mens han arbeidet med doktoravhandlingen sin; og en pamflett av utkaster til dikt.

Arrangement «Georg Johannesen og Arkivet» på Litteraturhuset i Bergens webside.

Både hans faglige produksjon og hans poesi vil være sentrale temaer i markering av åpningen av arkivet til allmenheten som vil finne sted i morgen på Litteraturhuset i Bergen. Markeringen tar form av en panelsamtale mellom Amund Børdahl, Hans Marius Hansteen, Kristoffer Jul-Larsen og Gry Ane Vikanes Lavik (ordstyrer). Tilde Strand Bogen leser dikt.

Tilde Strand Bogens interesse i Johannesens arbeid viser at han er relevant for de yngre generasjoner og vi satser på at både for fagmiljøene og allmenheten vil arkivet inspirere til forskningsprosjekter, litterære og kunstneriske verk, men også samfunnsdebatt og eventuelt en fornyelse av «den norske tanke- og skrivemåten».

Vi vil holde markeringen av begivenheten gående med en utstilling ved inngangen til Humaniora biblioteket på Haakon Sheteligs plass 7.

Fra utstillingen om Georg Johannesen og Arkivet ved inngangen til Humaniora Biblioteket, kuratert av Marianne Paasche.

Georg Johannesen (1931 - 2005)

Georg Johannesen var en norsk forfatter, essayist, retoriker og litteraturforsker, han ble regnet som en av de viktigste essayistene i norsk litteraturhistorie. Han skrev både skjønnlitteratur og sakprosa, ofte politisk og språkkritisk, og var kjent for sin skarpe og provoserende stil. 

Han ble født i Bergen, og studerte i Oslo. På 1960-tallet jobbet han som lærer, før han ble forfatter og frilansskribent. Senere ble han tilknyttet Universitetet i Bergen, hvor han ble professor i retorikk i 1996. Georg Johannesen var sentral i oppbyggingen av retorikkfaget i Norge, og i 1987 gav han ut den kjente innføringsboken i retorikk, Rhetorica Norvegica. 

Gjennom hele livet var han en aktiv samfunnsdebattant, og noen vil også kalle ham en provokatør. Johannesen var også tidlig politisk engasjert, og militærnekter fordi han var NATO-motstander, samt aktiv i Sosialistisk Folkeparti på 1960- og 70-tallet. 

Johannesen debuterte med romanen Høst i mars i 1957. Han gav ut til sammen fem romaner, flere diktsamlinger og en rekke betydelige essaysamlinger. Sentrale diktsamlinger er Dikt 1959 utgitt i 1959, Ars moriendi utgitt i 1965, Nye dikt utgitt i 1966 og Ars Vivendi som ble gitt ut så sent som i 1999. 

Også i lyrikken hans kombineres språkkritikk og politikk. Han er mest kjent for sine fagtekster og samfunnskritiske innlegg, essayene hans er både selvrefleksive, paradoksale og sterkt samfunnskritiske. To viktige sakprosabøker er Om den norske tenkemåten, utgitt i 1975, og Om den norske skrivemåten, utgitt i 1981. 

Johannesen mente at vi «snakker i sitat», og kun ved å være bevisst det, kan man skape originalitet. Han uttalte også at «Norsk og filosofi er det samme – dersom norsk er vårt morsmål». I sine tekster forsøkte han å bryte ned skillet mellom skjønnlitteratur og sakprosa, og brukte gjerne kryptiske uttrykk for å utfordre leseren. 

I 1960 mottok han Halldis Moren Vesaas’ lyrikkpris og Cappelens litteraturpris. 

Kilder: 

Store Norske Leksikon. 

Ms 2061 - Arkivet etter Georg Johannesen, Spesialsamlingene, UBB.

Powered by Labrador CMS