Ti år med Språksamlingane - fornying og ivaretaking

Ei ny tid for Språksamlingane

Språksamlingane rommar noko av det mest omfattande materialet vi har om norsk språk: dialektoppteikningar, stadnamnkort, ordsetlar, spørjelistesvar, kartotek, manuskript og feltarbeidsmateriale – samla inn gjennom meir enn hundre år. Materialet dokumenterer språkleg variasjon, historisk utvikling og kulturell praksis frå heile landet.

Då samlingane vart samla og forankra ved Universitetet i Bergen, vart det samtidig klart at det var behov for ei gjennomgripande modernisering. Skal slike samlingar verkeleg kome forsking, undervisning og samfunn til gode, må dei vere både oversiktlege og tilgjengelege. Difor vart det sett i gang eit målretta og langsiktig arbeid langs to hovudspor: full nyregistrering av det fysiske arkivmaterialet og ei grunnleggjande nyorientering av den digitale nærværet.

Nyregistrering av fysisk kjeldemateriale

Arbeidet med å nyregistrere det fysiske materialet i Språksamlingane har hatt eit omfang som knapt kan overdrivast. Samlingane rommar fleire millionar oppteikningar og manuskript samla inn av språkforskarar og feltarbeidarar.

I dag er store delar av dette materialet systematisk ordna, katalogisert og gjort søkbart gjennom Arkivportalen. Det inneber at forskarar, studentar og andre interesserte kan finne fram i samlingane på ein heilt annan måte enn før. Der ein tidlegare måtte vere fysisk til stades og ha inngåande kjennskap til arkiva, kan ein no orientere seg digitalt, førebu forskingsprosjekt og skaffe seg oversyn på førehand.

Registreringa har slik ikkje berre handla om orden i arkivhyllene, men om å byggje ein moderne forskingsinfrastruktur som gjer Språksamlingane langt meir tilgjengelege, både nasjonalt og internasjonalt. Samstundes sikrar arbeidet langsiktig bevaring av eit heilt sentralt materiale i norsk språkhistorie og kulturarv, og det legg til rette for nye forskingsprosjekt og tverrfaglege studiar.

Språksamlingane blir også nytta av offentleg forvaltning, skuleverk, lokalhistorikarar, slektsgranskarar og kulturinstitusjonar. Når materialet no er lettare tilgjengeleg, styrkjer det både stadnamnforvaltning, språkplanlegging og formidling av lokal og nasjonal historie.

Digital nyorientering: Frå arkiv til opne nettressursar 

Parallelt med arbeidet i arkiva har Språksamlingane gjennomført ei omfattande digital satsing. Målet har vore å gjere språkressursar tilgjengelege for alle – forskarar, studentar, lærarar, forvaltning og allmenta. Resultatet er ei rekkje sentrale nettløysingar som i dag utgjer grunnmuren i norsk språkleg infrastruktur.

Nettsida ordbøkene.no gir ein samla digital inngang til Bokmålsordboka og Nynorskordboka, og ho er i dag eit naturleg førsteval for både skule, presse og forvaltning. Det monumentale verket Norsk Ordbok er nå fritt tilgjengeleg i fullt omfang, og det opnar for nye måtar å utforske nynorsk og dialekter i historisk djupn.

Med den nye portalen stadnamn.no er store delar av den norske stadnamntradisjonen samla og gjort tilgjengeleg for Kartverket, kommunar, forskarar og lokalhistorikarar. Tenesta kjem til å spela ei sentral rolle i arbeidet med normering, dokumentasjon og formidling av norske stadnamn.

I Termportalen finst det terminologi frå ei rekkje fagområde, og ressursen styrkjer norsk som språk for forsking, undervisning og profesjonsutøving. Utviklinga av Termportalen videre vil skje i tett samarbeid med det forskingsrådsfinansierte Fagspråksenteret. Dette samarbeidet vil knyte forsking og infrastruktur endå tettare saman, og det styrkjer både den faglege kvaliteten og den nasjonale rolla til Språksamlingane i arbeidet med å sikre norsk fagspråk.

Gjennom Menota (Medieval Nordic Text Archive) har Språksamlingane dessutan fått ein sentral posisjon i internasjonalt samarbeid om digitale tekstkorpus. Her er gammalnordiske tekstar gjorde tilgjengelege i moderne, maskinleselege format, noko som opnar for nye forskingsmetodar og plasserer Språksamlingane midt i fronten av digital humaniora.

Eit nasjonalt ansvar

Samla sett har utviklinga dei siste ti åra gjort Språksamlingane til langt meir enn eit arkiv. I dag fungerer dei som ein nasjonal infrastrukturleverandør for språkleg kunnskap. Gjennom kombinasjonen av solide arkiv, moderne digitale løysingar og aktiv forskingsstøtte bidreg Språksamlingane til å styrkje norsk språk i både akademia og samfunnet elles.

Arbeidet speglar også Universitetet i Bergens breie samfunnsoppdrag: å ta vare på, utvikle og formidle kunnskap som har verdi langt utover universitetets eigne veggar.

Blikket framover 

Digitalisering er ikkje eit avslutta prosjekt, men ein kontinuerleg prosess. I åra som kjem, vil Språksamlingane vidareutvikle både innhald, struktur og tenester i takt med nye faglege behov og teknologiske moglegheiter.

I ei tid der språkdata blir stadig viktigare for både forsking, forvaltning og teknologiutvikling, framstår Språksamlingane i aukande grad som kritisk nasjonal infrastruktur. Det stiller nye krav til sikring, stabil drift og langsiktig finansiering.

Arbeidet vil særleg vere retta mot vidare digitalisering av arkivmateriale, tettare kopling mellom fysiske arkiv og digitale plattformer og utvikling av meir avanserte søke- og analyseverktøy.

Eit sentralt mål er å gjere samlingane endå meir tilgjengelege, både gjennom betre brukargrensesnitt og gjennom integrasjon i nasjonale og internasjonale forskingsinfrastrukturar. Samstundes vil Språksamlingane styrkje rolla si i utdanninga, og bidra aktivt til å sikre norsk som fullverdig språk for forsking, undervisning og profesjonsutøving.

Målet er klart: å sikre at norsk språkarv ikkje berre blir bevart, men også brukt aktivt – i forsking, utdanning og samfunnsliv – som ein levande ressurs for kunnskap, identitet og kultur.