SPESIALGLIMT
Lihkku beivviin! Gratulerer med samenes nasjonaldag!
Digital utstilling: Arkivbildenes potensiale for menneskeliggjøring - Tromholts fotografier sett innenfra og utenfra.
På marcus.uib.no er det publisert en ny digital utstilling. Den presenterer Sophus Tromholts fotografier sett blikket til to fotoarkivarer som har utført prosjekt Kritisk katalogisering ved Billedsamlingen, og gjennom fortellinger som skildrer livene til flere av de samiske og kvenske personene som ble fotografert av fotografen i Kautokeino og Sápmi på 1880-tallet.
I mai introduserte Spesialglimt prosjektet Kritisk katalogisering. Fotoarkivarene Runa Halleraker og Linn Heidi Stokkedal har siden våren 2025 kastet et nytt og kritisk blikk på fotografiske samlinger med samisk innhold på Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Endring av titler, metadata og utvidet kontekstualisering har stått i fokus. Nå har prosjektet kommet ved veis ende, og resultert i en digital utstilling.
Språk bærer preg av sin tid, og dette speiles både i originalmaterialet og katalogiseringsarbeidet innad et arkiv. I en tid hvor effektivisering og KI-verktøy er i søkelyset, er en nærkatalogisering – dyptgående og medmenneskelig – en motvekt til automatiserte prosesser. Prosjektet Kritisk katalogisering har hatt som mål å ta større etisk ansvar for hvordan et arkiv fremstiller bilder. Utstillingen påpeker at til og med små endringer – et nytt navn, et oppdatert søkeord, en mer utfyllende kontekst – kan ha stor betydning for hvordan et foto leses og for det bildet representerer.
Mye av et arkivs materiale kan tilstrekkelig katalogiseres med effektive metoder. Det er derimot helt avgjørende at et menneskelig øye plukker opp unntakene. Automatiserte prosesser kan lett videreføre, om ikke forsterke, etnosentriske perspektiver. Det medmenneskelige blikket blir derfor ekstra viktig å prioritere i katalogisering av samlinger som skildrer minoriteter og folkegrupper, og annet sensitivt materiale.
Prosjekt Kritisk katalogisering har i denne første runden hatt fokus på samlinger med samisk innhold, og særlig dykket ned i fotografiene etter Sophus Tromholt. Tromholt (1851-1896) kom til Bergen som lærer og geofysiker, og vinteren 1882-83 reiste han til Finnmark/Finnmárkku for å undersøke nordlysets høyde. Tromholt var en ivrig amatørfotograf, og det er nettop fotografiene han tok denne vinteren som han er mest kjent for i dag. Serien består av landskapsfotografi, dokumentasjon av forskningsstasjonen, arkitektur og lokal byggeskikk- og kultur, men først og fremst en rekke portretter av den samiske og kvenske lokalbefolkningen i Kautokeino/Guovdageaidnu.
Den digitale utstillingen presenterer Sophus Tromholts fotografier fra to ulike perspektiver: fra innsiden og utsiden. Blikket til fotoarkivarene bak Kritisk katalogisering kan anses som et utsideperspektiv, da det er ledet av to nordmenn med erfaring innen fotografi og kommunikasjon. Denne delen av utstillingen skildrer utfordringene rundt representasjon av urfolk og minoriteter innad i arkiver som bærer preg av etnosentrisme. Kapitlene reflekterer rundt dette fra et teknisk arkivarblikk.
Innsideperspektivet representeres med fortellinger skrevet av Katarina Dorothea Isaksen. Isaksen er fortellerkunstner og sitter i styret av Bergen og omegn sameforening. Gjennom prosjektet Kritisk katalogisering har hun også bidratt med informasjon og kvalitetssikring. I denne utstillingen viser hennes fortellinger hvor nært vi kan komme menneskene i et arkivfoto ved å løfte dem fram med ord, som gir bildene ny tyngde og relevans.
Håpet for utstillingen er å skape et større ekko mellom fotografens blikk og de tradisjonene som fortsatt lever videre gjennom bildene.