Middelalderuken fra et UBB perspektiv

2026 er nok et jubileumsår med røtter i middelalderen. Det er 750 år siden Byloven for Bergen ble vedtatt av kong Magnus Håkonsson Lagabøte. Universitetsbiblioteket markerte jubileet med en digital utstilling som samlet og formidlet mye av kunnskapen UiBs forskere har opparbeidet om bylovens historie og betydning. Lanseringen av nettsiden var imidlertid ikke Universitetsbibliotekets første bidrag til Middelalderuken 2026. For å få et helhetlig bilde av UBBs aktiviteter, tar vi begivenhetene i kronologisk rekkefølge.

UBs dag med panelsamtalen om matrikler

I Universitetsbibliotekets magasiner ble det i fjor løftet fram en lite kjent matrikkel fra 1777 med notater skrevet av Wilhelm Frimann Koren Christie, i forbindelse med 200-årsjubileet for Bergens Museum. Dokumentet har siden vist seg å romme langt mer enn man tidligere hadde antatt.

Gjennom flere måneders arbeid har norrønfilologen Celine Weisenfeld, med støtte fra Alexandros Tsakos, undersøkt materialet og avdekket nye perspektiver på språk, stedsnavn, eiendomsforhold og historisk forskning.

Etter en første presentasjon av matrikkelen i fjor, som del av serien Spesialglimt, ga Universitetsbibliotekets dag under Middelalderuken 2026 en gyllen anledning til å diskutere funnene videre. Celine Weisenfeld og Alexandros Tsakos inviterte derfor spesialister fra ulike fagområder til en panelsamtale på Universitetsbiblioteket, der matrikkelen for første gang ble vist fram for publikum.

Panelsamtalen tok utgangspunkt i spørsmålet om hva en matrikkel er: en oversikt over gårder og deres landskyld, altså grunnlaget for skattlegging. Selv om matriklene omfatter hele landet, gir bindet som forvaltes av UBB Spesialsamlingene, kun oversikt over Vestlandet.

Koblingen til middelalderen ligger både i den lange matrikkeltradisjonen i Norge og i Christies håndskrevne notater. Han forsøkte å identifisere eldre former av gårdsnavnene i matrikkelen ved hjelp av middelalderske kilder, først og fremst Bergens kalvskinn, men også ulike diplomer. De fire paneldeltakerne viste hvordan én og samme kilde kan åpne for svært ulike perspektiver og problemstillinger, rettet både mot middelalderen og vår egen tid.

Peder Gammeltfot (Språksamlingane, UBB) understreket at matrikkelen fyller et viktig tomrom mellom middelalderens diplommateriale og 1800-tallets mer systematiske navnekilder. Som eksempel trakk han fram gårdsnavnet Jelde/Hjelle, der Christie knyttet en form fra 1700-tallet til den middelalderske skrivemåten Hialla.

Ingvil Brügger Budal (HVL) fremhevet matrikkelens verdi for stedsnavnsforskningen og viste hvordan den kan brukes til å følge utviklingen av navn gjennom flere hundre år. Hun pekte blant annet på at mange moderne stedsnavn ligger nærmere de middelalderske formene enn de skrivemåtene som var i bruk i dansketiden.

Fra et eiendomshistorisk perspektiv beskrev juristen Lars Kvestad (HVL) hvordan Christie koblet sammen matrikler, jordebøker og diplomer på en måte som minner om forholdet mellom dagens matrikkel og grunnbok. Kvestad løftet særlig fram spørsmålet om Christie kan ha vært motivert av juridiske interesser, i tillegg til de språkhistoriske.

Arne Solli (UiB) satte matrikkelen inn i en bredere historisk sammenheng og påpekte at den også kan leses som et produkt av statens militære organisering på 1700-tallet. Han fremhevet blant annet muligheten for å koble matrikkelen til militære mannskapsruller og undersøke hvordan den dansk-norske staten organiserte både forsvar og skattlegging.

Diskusjonen mellom paneldeltakerne viste at 1777-matrikkelen er langt mer enn et skatteregister. Den er en tverrfaglig kilde som knytter sammen middelalderens stedsnavn, eiendomsforhold og rettskultur med nyere tids forvaltning og digitale forskningsmetoder. Samtidig illustrerer den hvordan digitalisering og kunstig intelligens kan gjøre historiske kilder mer tilgjengelige uten å redusere behovet for tradisjonell kildekritikk og faglig ekspertise. Tvert imot kan slike verktøy gjøre det mulig å koble sammen store mengder historisk materiale og dermed stille nye spørsmål om språk, eiendom og samfunnsutvikling.

Konferansen om byloven

Tirsdag og onsdag var dagene viet «hovedretten» på menyen under Middelalderuken: en konferanse der ulike sider ved Byloven ble belyst og diskutert. Lovgivningen, den norrøne teksten og lovens betydning som vitnesbyrd om en bykultur i utvikling sto sentralt i foredragene, som fant sted i de vakre omgivelsene i auditoriet på Bryggens Museum. Se her for hele programmet.

Den første konferansedagen ble avrundet med presentasjonen av den digitale utstillingen om Byloven, som UBB utviklet i samarbeid med forskere ved UiB som har arbeidet med temaet. Prosjektet ga også rom for nye perspektiver og bidrag fra studentmiljøet, gjennom de to tekstene skrevet av jusstudenten Stine Marie Hjelle og kartarbeidet som ble presentert på nettsiden, der arkeologistudenten Steinar Dahl bidro aktivt. Steinar deltok i prosjektet gjennom praksisemnet AHKR201, og forteller her om sine erfaringer fra prosjektet.

Arbeidet med nettsiden fortsetter, og målet er å få de siste detaljene på plass innen utgangen av året. Dette inkluderer blant annet en fullstendig engelsk versjon av utstillingen, så følg med! 

Pergament-seminar i samarbeid med CODICUM-prosjektet

Torsdag 24. september fant det første samarbeidsarrangementet mellom UBB og CODICUM sted. CODICUM er et seksårig ERC-finansiert prosjekt som undersøker hvordan bøker og litterære nettverk formet Nord-Europa mellom år 1000 og 1500. Prosjektet kombinerer tradisjonelle manuskriptstudier med banebrytende naturvitenskapelige analyser og nyskapende digitale metoder.

Som det står i prosjektets webside, er ett av målene å:

«utforske håndverket knyttet til bokproduksjon og utvikle referansemateriale for skandinavisk pergament gjennom biomolekylære og visuelle analyser. Dette gir et mer finmasket bilde av bokproduksjon, importerte bøker og særegne nordiske trekk.»

Det var innenfor rammen av dette arbeidet at prosjektleder Åslaug Ommundsen, professor i latin ved UiB, inviterte Jiri Vnouček fra den danske delen av CODICUM-teamet til Bergen for å undersøke pergamentfragmentene våre og et utvalg diplomer.

Seminaret fant sted i Universitetsbibliotekets konserveringslaboratorium i Nasjonalarkivets lokaler, noe som også ga oss anledning til å se nærmere på fragmenter som forvaltes av Nasjonalarkivet. Det var dessuten inspirerende å oppleve det gode samarbeidet mellom ansatte fra UBB, Det humanistiske fakultet, Universitetsmuseet og Nasjonalarkivet.

Samlingen åpnet med en lærerik introduksjon til metodene Jiri benytter i sitt arbeid, før deltakerne gjennomførte en visuell inspeksjon av manuskriptene som var tatt fram til seminaret. Vi lærte mye om både metodikk og etiske problemstillinger, om pergamentets materialitet og om det store forskningspotensialet som ligger i denne typen analyser.

Mot slutten av seminaret ble to av UBBs fragmenter prøvetatt. Nå ser vi fram til å motta resultatene, få ny innsikt i pergamentenes historie før de ble deler av missaler brukt i norske kirker i middelalderen, og kunne dele disse spennende funnene med våre brukere. 

Dagene derpå

I dag vil mange UiB-ansatte samles for å følge disputasen til Nina Stensaker. UBB Spesialsamlinger har hatt gleden av å være vertskap for henne gjennom pliktarbeidet knyttet til instituttet hennes. Resultatet av dette samarbeidet kan sees her.

Men middelalderuken er ennå ikke over. I morgen skal hele Bergen markere Bylovsjubileet med avdukingen av et minnesmerke over Magnus Lagabøte og hans lov på Nikolaikirkeallmenningen. Samtidig foregår middelalderaktiviteter også utenfor byen. På middelalderukens siste dag, søndag 27. september, arrangerer Stad kommune og Nøkkelstadgruppa ved Regionalt pilegrimssenter Selje en historisk vandring på Selja. UBB ser også fram til å delta på et kommende seminar der materiale fra våre samlinger med relevans for regionen vil bli løftet fram.

Til slutt vender vi tilbake til UBB. For alle som besøker Humaniorabiblioteket de kommende dagene, vil en liten utstilling om Bylovsjubileet ønske dere velkommen og minne om en innholdsrik og vellykket middelalderuke. I montren finner dere også en QR-kode som leder videre til tekstene, kartene og bildene som er samlet på jubileets nettside: https://bylovsjubileet.uib.no/