SPESIALGLIMT
KRYSSORDET HASS IVAR
«Kryssordet hass Ivar» – var det nødt til å stå i overskriften. Et lite plaster på såret, siden resten av teksten blasfemisk nok er skrevet på et fornorsket dansk og ikke en gang nynorsk. Dialektfantasten Ivar Prestkvern (1871 – 1958) snur seg nok i graven.
Språksamlingene har knappe 1,5 hyllemeter med arkiv etter Ivar Prestkvern. Det er variert, og inneholder en god del brev, brevkladder, oppskriftsbøker, en ordsamling, samt beskrivelser av dagliglivet de siste årene han levde. Innimellom alt dette, dukket det også opp et hjemmesnekret kryssord. Fiks ferdig med fasit og alt. Kryssordet er skrevet på nynorsk med sterke dialekttrekk fra Hadeland. Det hadde vært interessant å se om dagens kryssordelskere også klarer å løse det. Aller først er det imidlertid på sin plass å gi en kort introduksjon av sjølveste skaperen av kryssordet, Ivar Prestkvern.
Målmannen og læreren Ivar Prestkvern
Ivar Prestkvern står oppført i kirkebøkene som Iver, sønn av farger Johan Iversen Præstquernen og Maren Iversen. Navnet Iver fikk han etter sin morfar, mens Prestkvern er navnet foreldrene tok da de bosatte seg på Prestkvern på Jaren ved Vigga elv i Brandbu, som igjen er på Hadeland. Ivar vokste opp i en familie preget av sterk kristentro og mye musikkglede. Han utdannet seg til musikklærer ved Hamar lærerskole. Etter lærerskoleeksamen hadde han en del kortere lærerposter, før han ble ansatt ved amtskolen i Ringsaker i 1903. Her ble han værende i hele 33 år, og gjorde seg bemerket både som vikarierende organist og som aktiv skribent og målføreforkjemper. Han samlet også på folkemusikk, og han harmoniserte omtrent femti sanger som er nedtegnet og befinner seg ved Hadeland Folkemuseum. Da han pensjonerte seg, flyttet han tilbake til Prestkvern, og der ble han til han døde.
Ivar Prestkvern var en ganske kompromissløs målmann, og var et sentralt medlem hos Austmannalaget på Hadeland. Han hadde brevkontakt med andre kjente målfolk som Knut Liestøl, Sigurd Kolsrud, Halfdan Koth og Torleif Hannaas. Han studerte også Brandbumålet, noe som resulterte bøkene «Upplandsmålet» (1908) og «Detti segjer brautaen» (1939).
Som lærer hadde Prestkvern en musikalsk og intuitiv tilnærming til språk og dialekt. Han mente at hvis elevene hans skulle forstå skriftspråket og hvilket instrument det var, så måtte de først lære å forstå sitt eget talemål. Siden riksmål var hovedmålet i skolen, satte han elevene til å oversette riksmålsstykker til dialekt. Når de strevde med et vanskelig ord eller ei vrien vending og la problemet fram for Prestkvern, så spurte han: «Hossen ville a bæssmor ha sagt detti, tru du?»
Ivar Prestkvern var også kjent som læreren til Alf Prøysen. Alf Olafsen, som han het den gangen, gikk et halvtårs kurs ved amtskolen i Ringsaker der han ble en kløpper til å skrive stil, fortelles det. Man liker å tro – og forhåpentlig er det en sannhet i det – at læreren hans hadde en viss innvirkning på dikterens språkuttrykk.
Kryssordets kontekst, stil og symmetri
Kryssordet ble altså funnet blant materiale som tidligere mag.art-student i etnologi og politiker i Alvdal, Per Hvamstad, ordnet en gang på 1960-tallet. Nærmere bestemt i en boks merket med «Ymist», og som inneholdt nettopp det: ymse.
Kryssordmalen er streket opp for hånd med blekk og uten linjal, og fasiten er ført inn med blyant. Det første man legger merke til er at de tomme rutene former et mønster, slik at kryssordet er ganske pent å se på, så her har Prestkvern gått for stil og symmetri. På baksiden av A6-arket er alle hintene til løsningsord ført sirlig opp med fyllepennen. Det er helt lesbart for den som er vant til å tyde håndskrift.
Kryssordet er ikke datert, og det finnes heller ingen umiddelbare hint som kan tidfeste det. Tanken er da at det er kanskje mulig å finne en dato ut ifra hva boksen inneholder ellers. Det meste av materialet er personlige skriblerier, halve usendte brev, sinte kommentarer til for eksempel menighetsrådet i Ringsaker om at kirken var alt for møkkete, like sinte kommentarer om at Gula Tidend ikke var tro nok mot nynorsken, og så videre. Det er imidlertid svært lite som er datert, og tidsspennet er alt for vidt til å kunne gi et skikkelig estimat.
Det neste spørsmålet som er naturlig å stille seg, er hvem Prestkvern lagde kryssordet for. For å finne ut av det, må man studere selve fasiten eller løsningsordene til kryssordet. Da er det spesielt to kryssordsvar som skiller seg ut, og som sier oss at her er det de helt lokale forhold i Brandbu man bør ha kunnskap om. Det er ikke for hvem som helst å forstå at vannrett nummer 28) – Gard på vestsida – skal besvares med Onsaker. Ikke bare det, man bør også vite hvilke bekjentskaper Prestkvern hadde, for å kunne vite at Råstads tørkle er rødrutete (vannrett nr. 57). Det sies ingenting om hvem personen Råstad var, men la oss for artighets skyld anta at han bodde på gården Raastad i Lunner.
Til tross for disse svært lokale referansene, er det like ubegripelig hvem han hadde tiltenkt kryssordet og når han produserte det. Alt man kan si med nesten sikkerhet, er at det er laget for dem med lokal tilhørighet til Brandbu. Kanskje det er laget for Austmannlaget som hadde base i Brandbu, eller til et møte på bedehuset? Eller kanskje den gamle ungkaren Ivar kjedet seg i ensomheten på Prestkvern, og bare lekte seg med ord, uttrykk og mønster? Det er ikke godt å vite.
Hvem vil løse kryssordet?
Det sier seg selv at kryssordet speiler et annet samfunn enn det vi lever i dag. Det kan i seg selv gjøre kryssordet vanskelig å løse, men slettes ikke umulig. Særlig hvis man forholder seg til Prestkverns brandbudialekt, holder tungen rett i munnen, samt åpner den siste nettutgaven av Norsk Ordbok (se lenke under). Dessuten er to av løsningsordene lagt ut - helt gratis – i teksten ovenfor, resten er opp til hver enkeltes stamina og kløkt. Da er det bare å håper at mange benytter seg av sjansen til å løse et ganske unikt lite kryssord.
________________________
Selve kryssordet og løsningshintene kan skrives ut ved å følge disse lenkene:
Nettsiden til Norsk Ordbok: https://norsk-ordbok.no/nno/
Premie, selvfølgelig!
Det trekkes selvfølgelig premie blant dem som har løst hele kryssordet mer eller mindre korrekt. Lykke til!
Svarfrist: 9. april
Send inn utfylt kryssord til arkivaren ved Språksamlingene: kristin.kjos@uib.no
Kildehenvisninger:
Ivar Prestkvern på Ringsaker Amtskole 1903-1933, Trond Røhnebæk, Ringsaker historielag, Årbok 1983.
Ivar Prestkvern, Jacob Aschim, Årbok for Hadeland 1996 Vol. 29.
https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Iver_Prestkvern&mobileaction=toggle_view_desktop