SPESIALGLIMT
Det usynlige arbeidet bak samlingene
For at vår kulturarv skal bevares lengst mulig, trenger bibliotek papirkonservatorer.
Universitetsbiblioteket har materiale fra 1100-tallet og frem til i dag. Et av de eldste dokumentene, laget av pergament, er Aga-diplomet fra 1293. Dette er et forlik om gjerdehold, fattigpleie og mølleplass i Ullensvang. Flere dokumenter og samlinger ved biblioteket er innlemmet i Norges dokumentarv, som Nordlandshandelens arkiver. Kulturrådet omtalte arkivene som autentiske, uerstattelige og av nasjonal og internasjonal betydning.
Insekter som spiser papir, lær, pergament kan skade, og bryte ned kulturarven vår. Lagring i uegnet klima reduserer dokumentenes levetid. For at vår kulturarv skal bevares lengst mulig, har biblioteket ansatt to papirkonservatorer. De holder til i UBs laboratorium i Nasjonalarkivet. Men hva er en papirkonservator, og hvorfor har biblioteket slike?
Få papirkonservatorer
En konservator er en fagperson som bevarer og ivaretar kunst- og kulturhistoriske gjenstander. De arbeider for å hindre nedbryting eller skade på dem over tid.
Konservatorer har forskjellige spesialiseringer. På UiO kan man spesialisere seg innenfor maleri, kulturhistoriske gjenstander og arkeologiske funn. Men om en ønsker fordypning innenfor papir, så finnes det ingen utdanning i Norge. Slik utdanning tilbys ved Det Kongelige Akademi i København, Göteborgs universitet, og Northumbria University i England. Siden det ikke finnes slik utdanning i Norge, er det svært få papirkonservatorer ved arkiv og bibliotek. Universitetsbiblioteket (UB) har to, og de jobber på Spesialsamlingene. Papirkonservatorer kan også arbeide med pergament, som var det viktigste skrivematerialet i middelalderen.
Veien til bibliotekets magasin
Konservatorer deltar aktivt i forvaltningen av samlingene, som består av innsamling, bevaring, dokumentasjon, registrering og tilgjengeliggjøring.
Som et eksempel på denne prosessen kan vi se på en ny samling ved biblioteket. Det er en samling av Napoleonsbilder som nylig ble funnet i et gammelt hus i Stavanger, og som Spesialsamlingene nå tar vare på. Samlingen består av 115 grafiske verk med avbildninger av Napoleon. De er laget mellom tidlig 1800-tallet og 1970. De fleste av dem er innrammet.
Konservatorens oppgave er her å ta bilder av hvert kunstverk mens det fortsatt er i ramme. Etterpå, identifisere teknikk (om det er trykk eller fotografi), papirmateriale (om det for eksempel er tykt trykkpapir eller, tynt papir fra et tidsskrift). Et annet spørsmål er om det er limt på kartong eller ikke.
Deretter fjernes bilderammen. Flere av kunstverkene i Napoleonssamlingen er limt på kartong som inneholder syre, og dette er noe som bryter ned papiret. Konservatoren vil da fjerne kartongen om det er mulig, for å forlenge papirets levetid, og selve kunstverket blir lagt i syrefrie esker. Det lages dokumentasjon på størrelse, tilstanden til kunstverket og rammen.
Det som ikke synes
Noen av oppgavene til konservatorer på bibliotek og arkiv er forebyggende. Dette handler om å overvåke klimaforholdene. Luftfuktigheten må holdes under kontroll. Den må ikke være for høy slik at muggsopp kan vokse på publikasjonene. Den må heller ikke være for lav, for da tørkes og deformeres materialene. Temperaturen må holdes innenfor gitte intervaller. På biblioteket finnes det derfor måleinstrumenter i magasinene, og datalogger registrerer luftfuktighet og temperatur hvert femte minutt. Da kan man se hvordan klimaet forandrer seg over tid.
Konservatorene overvåker også insektaktivitet. Det heter IPM – Integrated Pest Management, som handler om å forebygge og bekjempe skadedyr. Det innebærer plassering av insektfeller på forskjellige steder i byggene og identifisere hvilke insekter som finnes, og om de er farlige for samlingene. I Norge er sølv- og skjeggkre mest problematisk siden de spiser papir. Derfor er det viktig å ha kontroll på deres aktivitet.
Når dette er gjort, lager arkivarene metadata slik at det blir mulig å gjenfinne bildene. I tillegg skal de skanne dem, og presentere informasjonen på Marcus.uib.no.
Til slutt settes esken på hylle i magasin med regulert klima. Å ha kontroll på klimaet er en viktig oppgave for konservatorene.
Materialet blir forskningskilde
Konservatorer utfører også undersøkelser av materiale. I september var det i UBs konserveringslokaler et seminar med seniorforsker fra Det Kongelige Bibliotek i København, Jiří Vnouček, som en del av CODICUM prosjektet. Dette er et prosjekt ledet av professor Åslaug Ommundsen, og undersøker hvordan bøker og litterære nettverk formet Nord-Europa mellom år 1000 og 1500 e.Kr. Vnouček påpekte under et seminar på Middelalderuken at de fleste diplomer og fragmenter er laget av kalv, men det finnes også noen tilfeller av sau. Under veiledning av ham tok konservator Pamela Olson mikroskopiske prøver fra to av våre middelalderfragmenter fra 1100-tallet for å finne ut hvilke dyr pergament er laget av.
Vi tok prøver av Ms1549-7a, fordi det antas å være laget av sau. Dette er et av fragmentene som ble funnet under golvplankene i koret under restaureringen av Kaupanger stavkirke på 1960-tallet. Vi tok også prøver fra Ms.1549-02, siden det mest sannsynlig er laget lokalt. Dette er et fragment fra Langfredagsliturgien, antakelig av engelsk eller norsk opphav og datert til ca 1150. Vi venter ennå på resultatene. Hvis kvaliteten på pergamentet er høy, kan det si noe om hvor viktig dokumentet var, om det var gode ressurser og tilgang til importerte materialer.
Talende blekk
Blekket som er brukt i boken er også noe konservatorer kan analysere. Det er mulig å påvise hvilken type og hvilke pigmenter som er brukt, om det for eksempel er jerngallusblekk laget av importerte eikegaller eller fra andre garvestoffer som finnes i naturen.
Fragmentet med hyllesignatur Ms.1549-4b på biblioteket er en kommentar til salmene. Konservatorene har identifisert rødt pigment som sinober og grønt som verdigris. Verdigris er svært korrosiv, spiser pergament og lager små hull. Det fragmentet vi så på ovenfor, Ms-1549-02, har ikke elementer som kan indikere uorganisk pigment. En rimelig antakelse er da at blekket er laget av planter lokalt.
Ved å foreta slike undersøkelser av sammensetningen av fargepigmenter får vi indikasjoner på proveniens, altså hvor dokumentet stammer fra.
Samlingene ut til publikum
Konservatorer forbereder gjenstander til utstillinger. En av konservatorenes oppgaver er å sørge for at materialet behandles på en trygg måte, samt at det har visuell integritet. For å forberede dokumentet til utstillingen starter en behandling: En renser overflaten litt med tørr bomullspinne eller skånsomt viskelær, åpner bretter forsiktig for å vise materialet bedre, og reparerer rifter.
Utstillingene bidrar til en synliggjøring av UB på den nasjonale og internasjonale arena. Etter at det ble ansatt papirkonservatorer på Spesialsamlingene, har det vært regelmessige utstillinger av UBs materiale på Bryggens- og Naturhistorisk museum.
Konservatorene gjør mye usynlig arbeid for å bevare og formidle vår kulturarv. De bidrar til at dokumentene får økt levetid, og vi får kunnskap om fortidens bokproduksjon.
Videre lesing:
Om konserveringsstudie på UiO: Konservering (master) | Utdanning.no
Papirkonservering ved Det Kongelig Akademi: Grafisk konservering | Det Kongelige Akademi
CODICUM prosjektet: CODICUM | UiB
Middelalderuken: Program for Middelalderuken | UiB
Identifisering av pergaments dyropprinnelse: The Books & Beasts Project: Getting the Skinny on Parchment | LIBRARIES | Blog
Kontrol på skadedyr - IPM (Integrated Pest Management): What is Integrated Pest Management?
Anbefaling til klimastyring på kulturarv institusjoner: cimam.org/sustainability-and-ecology-museum-practice/bizot-green-protocol/
Pigmentidentifisering ved hjelp av XRF-analyse Pigment ID | pXRF <> Net
XRF Analysis in Painting Conservation – ArtCare Conservation