SPESIALGLIMT
Smått sagt
Som del av en pågående omstrukturering av Språksamlingenes arkiver, har en egen kolleksjon med ordbøker blitt opprettet. Det som muligens skiller seg mest ut er ironisk nok det som kan være vanskeligst å legge merke til.
Det begynte i det små
Historien om miniatyrbøker kan spores tilbake til oldtiden, hvor det
skrevne ord har sin opprinnelse. Kileskrift ble først brukt for over
5000 år siden i Mesopotamia. Denne skrifttypen ble gjerne benyttet på små
leirtavler som enkelt kunne bæres rundt. Tavlene var for det meste brukt for å
holde oversikt over mengden husdyr som folk eide (Hallo, Simpson, 1971, s.25).
Den første trykte miniatyrboken var Diurnale Mogantinum. Det er en bønnebok som ble utgitt i 1468 av trykkepionéren Peter Schöffer. Dette var bare noen tiår etter at hans læremester Johannes Gutenberg oppfant den første trykkpressen. Videreutviklingen av trykketeknikk har over tid gjort det mulig å produsere bøker i stadig mindre formater.
Selv om det finnes uenighet om hvilke kriterier som må til for at noe kan
defineres som en miniatyrbok, så er det tydelig at dette formatet er spesielt fremtredende
når det gjelder ordbøker.
Gjennom årene har disse miniatyr-ordbøkene egnet seg godt som små, lette reisefølger på utenlandsturer, eller til steder hvor man kanskje ikke har hatt så god tid eller mulighet til å fordype seg i den lokale tunge. Derfor er det nok ingen tilfeldighet at det nettopp er slike miniatyrbøker som dekker flest språk blant ordbøkene i samlingen.
Kan bøker bli for små?
Dictionnaire
Lilliput, utgitt av Librairie Larousse i 1961, er så liten som en bok kan være
for at den fortsatt kan ha praktisk bruksverdi for lesere med gode øyne. Denne
ordboken, som en franskmann fint kunne brukt på Englandsferien sin, tilsvarer
en forkortet versjon av en normal ordbok og måler bare nusselige 5cm i lengde,
3.5cm i bredden og 1.5cm i tykkelse. Det betyr imidlertid ikke at det er mangel
på innhold! I alt består boken av 640 sider, som er ganske imponerende for en
publikasjon som ikke er stort større enn et 9 volt batteri.
Selv om Dictionnaire Lilliput er liten nok til å få plass i myntlommen på en dongeribukse, så er den langt fra den minste ordboken. Skal man få øye på den aller minste, er det bare å hente fram mikroskopet. Til tross for at det sikkert kan debatteres hva som i det hele tatt kan defineres som en bok, så kan det sies at denne æren går til et verk av den russiske miniatyrskulptøren Vladimir M. Aniskin. I 2016 skrev han det som trolig kan anses som verdens minste bok. Innholdet i verket er en oppsummering av alle bokstavene i det russiske alfabetet, med sider som måler kun 0.07mm i bredden og 0.09mm i høyden (ABC News, 2016).
En flerspråklig framtid
I dag har disse miniatyr-assistentene forståelig nok gått av moten. Med smarttelefoner er muligheten for å oversette alle mulig språk bare et tastetrykk unna. Med alt fra digitale ordbøker til kamerafiltre som kan tolke skrift på en brøkdel av et sekund, så er det ikke mangel på innovasjon innen oversettelsesfeltet. Passende nok så får alle disse digitale løsningene også plass i bukselommen.
Nyvinninger innen teknologi gir oss muligheten til å kommunisere lettere med hverandre, men miniatyr-ordbøkene forblir et varig tegn på menneskets vilje og evne til å reise ut i verden, med mål om å utforske andre språk og kulturer.
Kilder:
- Hallo, W. og Simpson, W. (1971) The Ancient Near East. New York: Harcourt, Brace, Jovanovich.
- ABC News (2016) Siberian Man Claims to Have Created the World’s Smallest Book. Tilgjengelig fra: https://abcnews.go.com/International/siberian-man-claims-created-worlds-smallest-book/story?id=37306465 (Hentet: 19. mai 2025).