JUBILANT

90 ÅR: En bauta ved Universitetet i Bergen runder 90 år den 24. januar. «Karen Helle er et menneske med meningers mot og hennes interesser favner vidt», skriver venner i jubilantomtalen.
90 ÅR: En bauta ved Universitetet i Bergen runder 90 år den 24. januar. «Karen Helle er et menneske med meningers mot og hennes interesser favner vidt», skriver venner i jubilantomtalen.

En bauta ved Universitetet i Bergen

Karen Blaauw Helle fyller 90 år 24.januar.

Karen Blaauw Helle har fulgt Universitetet i Bergen siden Kong Haakon 7. la ned grunnsteinen for det første universitet i det frie Norge, en kald oktoberdag i 1946.

Etter realfaglinjen startet hun ved universitetet i 1953 med eksamen philosophicum og etter hvert kjemi. Hun ble den første som tok hovedfag i biokjemi i 1961.

Etter stipendopphold først i Seattle der hun jobbet i laboratoriet hos professorene Edmond H. Fischer og Edwin Krebs som vant Nobelprisen 35 år senere for deres arbeid på proteinfosforylering. Og deretter i Oxford, ble hun i 1963 amanuensis i biokjemi ved de nyopprettede Prekliniske institutter.

Noen år senere ble hun 1.-amanuensis i Fysiologi og Dr.philos. samme sted i 1971. Karen ble dosent og fra 1983 utnevnt til professor i fysiologi.

Hennes forskning har vært innen fysiologisk kjemi med vekt på adrenalinets lagringsmekanismer og da spesielt ledsagerproteiner til adrenalin chromograniner, som bremser virkningen av adrenalin, slik at stressaktiviteten begrenses. En økning av chromograniner i blodbanen har vist seg å kunne henge sammen med hjertesvikt, nyresvikt og kreft.

Blant annet for dette arbeidet, ble Karen i 2015 tildelt Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. For sin vitenskapelige innsats fikk hun i 2011 Fridtjof Nansens minnemedalje fra Det Norske Vitenskapsakademi.

Karen Helle har gjennom årene også fått frem en mindre kjent side ved Fridtjof Nansen som var hans vitenskapelige arbeid ved Bergen Museum.

Karen Helle er en viljesterk person og har stor arbeidskapasitet den dag i dag. Hun har i alt 140 vitenskapelige publikasjoner, og søker man henne opp i databasen Cristin, kom de to siste publikasjonene i 2017.

Hun har aldri kvidd seg for å ta på seg verv, blant annet i NAVF og NFFR (som senere ble til Norges forskningsråd). Hun ledet Forskningsfondet for krybbedød (1993–95) og i tre perioder ledet hun Rådet for Hjertefondet ved Universitetet i Bergen, der hun la ned en formidabel arbeidsinnsats.

Med hennes innsats har et relativt lite fond medvirket til store ting. Fondet var tidlig ute med å støtte anskaffelse av ultralyd-apparat og senere MR-utstyr for hjerteforskning og klinisk virksomhet, og fondet var viktig for etableringen av Energisenteret for Barn og Unge på Haukeland universitetssjukehus. Og nå nylig, etter initiativ fra Karen, Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved Universitetet.

Karen Helle er et menneske med meningers mot og hennes interesser favner vidt. Ingen forlater et møte med Karen uten å føle at de har lært noe.

Karen har blant annet lagt ned en stor innsats for å løfte frem Overlege Daniel Danielsens arbeid. Han var den første i Norge som beskrev lepras forskjellige faser. Men i motsetning til sin senere svigersønn Gerhard Armauer Hansen, trodde han at lepra var arvelig.

Karens studier av Danielsen virke endte i en bok om ham, som kom ut i 2014, og året etter kom boken om hans datter «En kvinneskjebne i Camilla Collets tid. Fredrikke Danielssens dagbok 1867–1868».

På vegne av kolleger ved Universitetet i Bergen og samarbeidspartnere i Hjertefondet vil vi gratulere Karen med 90-årsdagen.

- Nina Øyen og Gottfried Greve.

Powered by Labrador CMS