Sterk anbefaling fra yngre forskere som vil bli ledere

Hvorfor startet dere YFL-programmet?

YFL – programmet ble utviklet som en direkte oppfølging av rådene som ble gitt i Forskningsrådets fagevaluering av biologi, medisin og helsefag i 2011. De pekte på et behov for strategiske forskningsledelse og bedre samarbeid og koordinering mellom forskningsinstitusjonene. Initiativet til programmet ble tatt av daværende dekanat ved Det psykologiske fakultet, og resulterte i et lederprogram for yngre forskere ved psykologimiljøene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitetet i Oslo.

Hva får deltakerne ut av programmet?

Målet med programmet er å gi yngre forskere mulighet til å utvikle seg som forskningsledere, styrke deres muligheter til å hevde seg i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler, samt å bygge forskningsgrupper og -nettverk. Det er lagt opp til fem samlinger, der hver institusjon har ansvar for én samling hver. Vi starter med et introduksjonsseminar for å bli kjent og klargjøre forventninger både til og fra deltakerne. Her deltar også alumner for å diskutere relevante tema. Spesielt mentorordningen blir gjennomgått på første samling. Deretter er vertskap og hovedansvar for samlingene fordelt på de ulike universitetsmiljøene.

I hvilken grad tenker du at et slikt lederprogram er nødvendig i akademia?

Dette lederprogrammet er spesialtilpasset forskere relativt tidlig i karrieren, og det gjør at vi kan sette søkelys på relevante problemstillinger og gi rom for erfaringsutveksling både mellom institusjoner, men også mellom de ulike kullene med YFL-deltakere. På den første samlingen i programmet deltar både de nye og tidligere YFL-deltakere for nettopp å kunne gi rom for erfaringsutveksling. Det spesielle her er at dette er et nasjonalt nettverk. I tillegg er det søkelys på å opparbeide ferdigheter til å bli forskningsleder i sitt fagmiljø. Alle deltakerne svarer at de ville ha anbefalt YFL-programmet til andre.

Hva tror du er nøkkelen til suksessen?

YFL-programmet ble utviklet som et nasjonalt strategisk samarbeid som har vist seg bærekraftig gjennom 10 år. Programmet bygger på en gjensidig forpliktende samarbeidsmodell mellom våre institusjoner. Våre respektive fagmiljø i Norge er relativt små sammenlignet med fagmiljø som for eksempel medisin og naturvitenskap. Denne modellen har gjort det mulig å utvikle et bærekraftig nasjonalt samarbeid. På den måten får våre yngre forskere muligheten til å bygge sine fremtidige nettverk fra et nasjonalt ståsted. Vi har hatt et jevnt tilsig at nye kandidater til tross for at vi har holdt på i 10 år nå, og det er fortatt rift om å få delta i programmet. Arbeidet med dette lederprogrammet er svært givende for meg. Både det å treffe de mange dyktige forskerne ved psykologimiljøene rundt om i landet og i tillegg utvikle et tett samarbeid og nettverk med andre i psykologimiljøene på de andre lærestedene.

Fem kjappe:

Rektor for en dag – hvilken sak tar du først tak i?

Jeg ville nok ha jobbet for å sikre gode rammevilkår til forskning – spesielt for yngre. I tillegg ville jeg ha sørget for god opplæring av både vitenskapelige og administrative rundt forskningsetiske spørsmål. Og systemene må støtte opp om det vi skal drive med og virke som de skal – der er det mye unødvendige frustrasjoner vil jeg si.

Hva gjør du helst når du ikke er på UiB?

Liker godt å trene og ta meg en fjelltur – enten alene eller sammen med noen. Ellers er jo god mat i godt selskap alltid kjekt. Jeg kan også veldig godt slappe av med Netflix.

Kan du anbefale ei bok flere UiB-folk bør lese?

Tja, jeg vet ikke helt… For min del har det i sommer gått i hagebøker og bøker med tips til uteplasser. Har jobbet en del i hagen og uteplassen der kan du si..

Du får en tidsmaskin! Til hvilken tid drar du, og hvorfor?

Har akkurat vært på russetreff – 35 år etter – så 1987 var jo en utrolig gøy tid! Ellers tenker jeg at det kanskje er bedre å reise frem i tid – blant annet for å se hvordan verden ser ut. Jeg er jo geograf i bunn, og synes det ville være spennende å se hvordan vi forhåpentligvis har klart å løse noen av dagens utfordringer.

Hvilken plass i Bergen viser du først til en som er ny i byen?

Er veldig glad i Muséhagen – så der synes jeg det er flott å ta folk med. og kanskje videre gjennom Nygårdsparken og ned til Møhlenpris og sjøkanten. Et flott område synes jeg. Går ofte gjennom Muséhagen på vei til jobb, eller fra et møte til et annet hvis det passer seg sånn. Og da føler jeg at jeg er svært privilegert som har slike flotte omgivelser så tett på arbeidshverdagen.