Sistemann slukker lyset!

Gunnar Bratbak

Professor ved Institutt for biovitenskap (BIO)

I forbindelse med One Ocean Week skriver rektor Hagen og marin dekan Fiksen at alt som foregår på havet er basert på avansert kunnskap og teknologi, og at det krever sterke forsknings- og utdanningsmiljø som kan gi ungdom det de trenger for å finne svar. Det er et mål å doble matproduksjonen fra havet og det må skje gjennom nye former for oppdrett av alger, skjell og kanskje sekkedyr. Jeg kunne ikke vært mer enig og det er, som dere skriver, mulig at «Bergen har svarene», men jeg er redd det er noen andre enn UIB de må spørre.

Det er velkjent at Institutt for biovitenskap har opparbeidet seg et solid underskudd. Dette skal nedbetales og i flere år har vi vært pålagt stillingsstopp, vi har redusert driftskostnadene til et minimum og vi prøver å redusere husleien ved å bruke mindre areal (selv om den stiger fortere enn vi greier å redusere arealbruken).

Lite driftsmidler og trange boforhold skal vi greie å leve med, det er konsekvensene av absolutt stillingsstopp som er dramatiske. Stillingsstopp betyr at bemanningsreduksjonen kommer der det er pensjoneringer og på grunn av skjev alderssammensetning så er det nå fagområdene marinbiologi og marin mikrobiologi som rammes. Det er nå ingen ved UIB som har kompetanse på marine alger, tang og tare. Forskning og undervisning i marin mikrobiell økologi (mikrobielle prosesser og næringskjeder i havet), der vi er de eneste i landet, er det også snart slutt på ved UIB. Var det noen som snakket om å dyrke havet, om at Blue Growth har noe med biologi i havet å gjøre og om lavtrofiske næringskjeder?

Jeg skal ikke gråte for min syke mor og det at vi har drevet suksessfull og internasjonalt anerkjent forskning i mange år betyr ikke at vi skal fortsette med de samme fagfeltene i all framtid. Hele sektoren skal også slankes så vi går uansett mot trangere tider. Hvis det hadde vært et opplyst og aktivt strategisk valg at UIB og BIO skal forsake forskning og undervisning på marine alger og marin mikrobiell økologi for å kunne styrke andre fagfelt så hadde det i og for seg vært akseptabelt. Men nå ser det ut som det er tilfeldigheter, uheldige omstendigheter og skjev aldersfordeling som skal bestemme den faglige profilen i årene framover uansett hva som flagges i festtaler. Er det ingen politisk vilje til å ta styring med denne prosessen?

Håper det ikke blir nødvendig, men en ny Bravo utblåsning eller skadelig algeoppblomstring vil kanskje sette de marine fagene på den politiske dagsorden igjen?