Vil videreutvikle forskningsinfrastrukturer – og etablere nye

UiB er vertsinstitusjon for en rekke større forskningsinfrastrukturer. Slike kjernefasiliteter utgjør en viktig ressurs for norske forskningsmiljøer. De driftes ofte i samarbeid med andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. UiB leder blant annet seks norske noder i europeiske infrastrukturer og deltar som partner i mange andre. 

Flere av UiBs forskningsinfrastrukturer har blitt etablert ved hjelp av støtte fra Forskningsrådets finansieringsordning "Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur". Infrastrukturene finansieres ellers gjennom UiBs grunnbevilgning, EU-midler, andre eksterne bidrag og brukerbetaling.

Søknader høsten 2023

Forskningsrådet lyste ut inntil 1,3 milliarder kroner til forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet med søknadsfrist 15. november 2023 og mottok 130 søknader og 33 forprosjektsøknader. 

UiB deltar i rundt hver tredje søknad.

– Mange av søknadene gjelder oppgraderinger av eksisterende nasjonale og europeiske infrastrukturer, men det er også en del nye initiativer , sier viserektor Gottfried Greve. 

Mange av søknadene har derfor blitt godt forankret i fagmiljøene over tid, og gjelder godt etablert infrastruktur som gjennom flere år er organisert rundt nasjonale og internasjonale nettverk, sier han. 

For fulle søknader var det mulig å søke om inntil 200 millioner, mens man kunne søke om inntil to millioner til forprosjekter.

Vil ha kryoelektronmikroskop til Norge

En av søknadene om å etablere en ny infrastruktur gjelder Norwegian cryo-EM facility ved Institutt for biomedisin. Kryoelektronmikroskopi (kryo-EM) har blitt et uunnværlig verktøy innen livsvitenskap for å forstå hvordan komplekse biomolekyler virker sammen i livsprosesser og utvikling av sykdom. 

Forskerne bak metoden ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 2017, og kryo-EM er nå etablert ved mange forskningsinstitusjoner i Europa, men ennå ikke i Norge. 

- Cryo-EM har i løpet av ganske kort tid blitt den viktigste og mest ekspanderende metoden for strukturbestemmelse av store biomolekyler og deres komplekser. Det er derfor et sentralt verktøy for felt inkludert biologisk, biomedisinsk, farmasøytisk og biomaterialvitenskap. Norge har ligget etter på grunn av mangel på egne cryo-EM-anlegg. Å skaffe et kryo-EM-mikroskop dedikert til enkeltpartikkelanalyse og tomografi av biologiske prøver vil øke konkurranseevnen til norsk vitenskap og gjøre oss i stand til å gjennomføre målinger i landet. For øyeblikket må vi reise eller sende prøver til utlandet og har kun begrenset tilgang og må ofte vente lenge på mikroskoptid, forklarer professor Inari Kursula.

Kursula er  for tiden på sabbatsår ved Umeå Centre for Electron Microscopy nettopp av denne grunn - for å ha muligheten til å bruke mikroskopene mer fleksibelt og for å få mer praktisk ekspertise på metoden. Og også for å få innsikt i å drive et slikt nasjonalt kjerneanlegg.

Når det gjelder aktiv forskning, publikasjoner og samarbeid innenfor feltet, har UiB det ledende forskningsmiljøet i Norge og søkerne foreslår derfor å etablere en norsk kryo-EM infrastruktur (CryoNOR) med hovednode ved UiB. 

Forprosjekt for nasjonal bergkunst-bank

Universitetsmuseet har sendt inn søknaden om forprosjekt-støtte til ImAge – Pre-Project for a National Rock Art Research. De vil forberede etableringen av en ny nasjonal forskningsinfrastruktur for forskning, datautveksling, og formidling av bergkunst (helleristninger og andre malte forhistoriske bilder). Denne infrastrukturen vil være tilgjengelig for universitetsmuseene i Norge og Verdensarvsenteret - Alta Museum, og vil tillate en mer koordinert tilnærming til digitalisering og utforskning av bergkunst og arkivmateriale. 

Målet er å bevare denne verdensarven og gjøre den tilgjengelig for fremtidige generasjoner. For å realisere denne infrastrukturen, kreves det koordinering, dialog, testing og nettverksbygging blant partnerne i Norge, samt med andre nasjonale og internasjonale forskningsgrupper og infrastrukturer.

Takker ansatte som tar ansvar 

UiB-strategien «Kunnskap som former samfunnet» sier at UiB skal «utvikle gode forskningsinfrastrukturer og styrke samarbeidet om infrastruktur nasjonalt og internasjonalt». 

– Men for at vi skal kunne realisere strategien må noen ta ansvar for å søke om ekstern finansiering. Jeg vil derfor takke søkerne som tar ansvar på vegne av egne fagmiljøer, på vegne av UiB, og nasjonalt. Mange av dere tar også på dere internasjonale forpliktelser, sier viserektoren for infrastruktur. 

Lang prosess og bred deltakelse 

Arbeidet med nye søknader har pågått i flere år og over hundre ansatte har vært involvert. 

Fakultetene, Universitetsmuseet, IT-avdelingen og Universitetsbiblioteket har utarbeidet veikart for forskningsinfrastruktur som sikrer at etablering og utvikling av forskningsinfrastruktur er i tråd med fagmiljøenes egne behov og prioriteringer.

Veikartene har identifisert store oppgraderingsbehov av eksisterende forskningsinfrastruktur som er på det nasjonale veikartet. 

Flest søknader kommer fra miljøer ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, etterfulgt av Det medisinske fakultet. Men også Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet, Det psykologiske fakultet, Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetsmuseet, Universitetsbiblioteket og IT-avdelingen har sendt inn søknader. 

Svar på søknadene forventes høsten 2024. 

– Men før den tid vil jeg gratulere alle involverte og takke for innsatsen, avslutter Greve. 

Les mer om forskningsinfrastrukturene ved UiB 

Kontaktpersoner på UiB

• Viserektor for innovasjon, satsinger og klynger, Gottfried Greve
• Seniorrådgiver Erik Sandquist, Forsknings- og innovasjonsavdelingen