Tilbakeblikk på 40 års erfaring som psykolog

I januar 1985 hadde 24 kandidater fra «kull 23» fullført fem år på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen. De nyutdannede kandidatene gikk den gang ut i et vanskelig arbeidsmarked. Det ble advart om fare for overproduksjon av psykologer­. Opptaksrammene til studiet i Bergen ble derfor redusert. I mai 2025 møttes 14 av studentene fra «kull 23» igjen til erfaringsseminar, refleksjon og sosialt samvær. Hvilke erfaringer hadde de gjort etter at de gikk ut av studiet og hvordan hadde psykologfaget utviklet seg i perioden fra 1985-2025?

Fagseminaret var lagt til Alrek Helseklynge der dagens psykolog studenter har tilhold i siste del av studieløpet. Selv om faget og utdanningen er den samme, har psykologutdanningen i løpet av perioden vokst til å bli en av de mest etterspurte utdanningene ved UiB. Studentkullene har økt fra 24 til om lag 45 studenter og arbeidsmarkedet for nye kandidater er godt.

En runde rundt bordet blant de 14 psykologene som deltok på fagseminaret viste en imponerende bredde i erfaring og et mangfold av karriereveier innen en klinisk yrkesrolle der fagformidling, forskning, sakkyndigarbeid og kreativt skapende arbeid hadde gitt viktige stimulanser. Men det var også psykologer som hadde andre karriereveier enn den kliniske psykologien, da hovedsakelig innen samfunnspsykologi.

Klinisk arbeid med barn, unge eller voksne hadde vært sentrale oppgaver i ulike yrkesroller. Flere hadde tidlig erfaring fra rollen som psykolog i PPT, fra barne- og ungdomspsykiatrien, barnepsykiatrisk behandlingshjem, Forsvaret eller som psykolog i familievernet der relasjonsarbeid og følelsesbevissthet hadde vært viktig. Andre hadde praktisert psykologrollen i rusomsorgen og i tverrfaglig arbeid i institusjoner for rusmisbrukere og i arbeid med å bekjempe HIV/AIDS epidemien. Psykologrollen hadde også lagt grunnlag for videre arbeid med behandling av flyktninger; traumebehandling og torturskader.

Flere hadde gått inn i roller som psykologfaglig rådgiver og sakkyndig ved institusjonsplassering, utredning og behandling av barn i barnevernet. Videre hadde flere erfaring fra roller som sakkyndig i forhold til barneloven eller barnevernsloven eller som fagkyndige dommere. Andre hadde arbeidet ved Statens Barnehus med veiledning av politi i gjennomføring av avhør.

Psykolog utdanningen hadde for enkelte lagt grunnlag for arbeid innen bedriftsrådgivning, organisasjon og ledelse. Andre hadde erfaring fra faglig ledelse og arbeid på systemnivå inn mot kommuner, universitets og høgskolesektoren eller i faglige roller inn mot offentlige virksomheter som politi, brann og redningstjenesten eller forsvaret.

Verdien av å undervise og veilede studenter, helsepersonell og andre yrkesgrupper som ønsket psykologfaglig kunnskap ble trukket frem. Flere i gruppen hadde i dag oppgaver knyttet til forskning, undervisning og veiledning av nye psykolog studenter. Andre veiledet kollegaer og helsepersonell individuelt eller i gruppe. Prosessbasert arbeid ble for mange en sentral del av arbeidet med å skape innsikt og å stimulere til endring.

Oppsummert viser det seg at de dystre spådommene fra 80-tallet om at arbeidsmarkedet var mettet for psykologfaglig kompetanse ble gjort til skamme. Erfaringene fra kull 23 ved Det psykologisk fakultet viser at arbeidsoppgavene har vært mangfoldige og valgmulighetene store. Gleden over den faglige kompetansen har vært og er åpenbar for psykolog kullet som var ferdig utdannet for 40 år siden.

Referanser:

1) Christiansen B. Arbeidsmarkedet for psykologer, i dag og i morgen. 1983, 20, 91-99. Tidsskrift for norsk psykologforening. https://hdl.handle.net/1956/741