NYHET
Når forskning møter motstand
Forskningsformidling har aldri vært viktigere, men heller aldri mer kompleks. Når forskning møter offentligheten, oppstår spørsmål om ytringsfrihet, feilinformasjon, tillit og etisk ansvar. Hvordan skal vi formidle kunnskap i en polarisert tid? Dette er blant temaene under Forskningsetisk dag 2026.
Forskning spiller en stadig viktigere rolle i offentlige debatter og politiske beslutninger. Samtidig opplever en del forskere økende motstand, skepsis og mistillit.
Hvordan kan forskere kommunisere på en ansvarlig, åpen og respektfull måte i et offentlig ordskifte som ofte preges av polarisering og sterke meninger?
Det er bakteppet for Forskningsetisk dag 2026 ved Universitetet i Bergen, som i år retter søkelyset mot etiske utfordringer ved forskningsformidling.
Gjennom foredrag og panelsamtaler vil konferansen belyse temaer som ytringsfrihet, feilinformasjon, trakassering og etisk formidling knyttet til sensitive samlinger.
Målet er å invitere til refleksjon rundt hvordan forskere og forskningsinstitusjoner kan bidra til å styrke og ivareta tilliten til forskning og kunnskap i et stadig mer komplekst offentlig rom.
Polariserte debattarenaer
For noen forskere kan resultatet være at det er lite fristende å delta aktivt i offentligheten. Ifølge Gina Dahl, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket og medlem av programkomiteen for Forskningsetisk dag, handler det blant annet om hvordan debattklimaet har utviklet seg.
– Sosiale medier kan gjøre forskere til mål for personangrep, trakassering eller organiserte kampanjer i polariserte debatter. Samtidig kan forskningsresultater bli forenklet eller tatt ut av sammenheng. Noen forskere frykter nok også at synlighet i offentligheten ikke blir verdsatt i akademiske karriereløp der publisering og forskning fortsatt veier tyngst, sier Dahl.
Direkte kommunikasjon med publikum – på godt og vondt
Tidligere var forskere ofte avhengige av journalister som mellomledd for å nå ut med budskapene sine. I dag kan de kommunisere direkte med publikum gjennom blant annet sosiale medier.
– Dette gir både større rekkevidde, men samtidig også mindre kontroll over hvordan budskapene mottas og brukes, sier Dahl.
Hun mener konsekvensene kan bli store dersom forskere velger å trekke seg tilbake fra offentligheten.
– Hvis forskere blir mindre synlige, kan det oppstå et vakuum som fylles av aktører med dårlig kunnskapsgrunnlag og sterke egeninteresser. Denne delen av samfunnsdebatten risikerer derfor å bli mindre opplyst. Samtidig taper gjerne forskerne på å ikke være en del av offentligheten. De kan bli usynlige og miste relevans. Til syvende og sist rammer dette også akademias rolle i samfunnet, poengterer Dahl.
Viktig institusjonell støtte
Dahl understreker at forskere har et ansvar for å bidra med sin fagkunnskap når den utfordres i offentligheten, men at forskningsinstitusjonene også har en viktig rolle som støtte for forskeren i formidlingsarbeidet.
– Ansvaret for formidling kan ikke legges på enkeltpersoner alene. Institusjoner må gi støtte, beskyttelse og anerkjennelse til forskere som deltar i offentlig debatt.
Sensitiv informasjon og sterke reaksjoner
Forskning knyttet til identitet, kjønn, migrasjon, religion, klima, krig og geopolitikk kan utløse sterke reaksjoner hos ulike mottakere. Forskning på sensitive historiske temaer som minoriteter eller kontroversielle samlinger kan derfor være spesielt krevende å formidle.
Den siste delen av konferansen retter oppmerksomheten også mot etiske dilemmaer knyttet til presentasjon av sensitive arkiv-, foto- og museumssamlinger, blant annet menneskelige levninger, samiske samlinger og skeive arkiver.
– Her oppstår ofte et spenningsforhold mellom tilgjengeliggjøring og vern. Hvordan kan vi formidle viktig kunnskap uten å utlevere enkeltpersoner eller grupper? Hvordan kan vi synliggjøre historiske urettferdigheter uten å reprodusere stigma? For arkiv-, foto- og museumssamlinger kan spørsmål om samtykke, representasjon og verdighet bli særlig viktig, avslutter Dahl.
Meld deg på
Forskningsetisk dag 2026 arrangeres 2. oktober i Storsalen i Nygårdsgaten 5. Arrangementet er åpent for ansatte og studenter ved UiB og byr på foredrag, panelsamtaler og diskusjoner om noen av de mest aktuelle spørsmålene knyttet til forskning, formidling og etikk i dag.
