Rektors tale fra minnemarkeringen for Kong Harald V

Kjære alle sammen,

I dag er vi del av det store nasjonale fellesskapet der mange har behov for å samles og minnes Kong Harald V og hans store livsgjerning.

Universitetet i Bergens historie er uløselig knyttet til de norske kongene. Kong Haakon la ned UiBs grunnstein, Kronprins Olav åpnet universitetet vårt, og Kong Harald var naturlig hedersgjest på 75-årsjubileet i 2021. Gjennom ord og gjerning viste de en dyp forståelse for universitetets helt spesielle betydning for et demokratisk samfunn og Norges framtid.

Kong Harald var åtte år da krigen var over, og han gikk i land på Honnørbygga sammen med sin farfar Kong Haakon. Han var en ung gutt som hadde levd fem år i USA, som flyktning, og som ikke helt var forberedt på å møte de titusenvis av mennesker som var samlet i Oslo for å feire freden og ta kongefamilien imot. Vi kan forestille oss hva barndommens krigsår betydde for hans senere kongsgjerning.

Kong Harald V var den tredje kongen i det moderne norske monarkiet. Han tiltrådte som konge i 1991, og holdt Norge samlet gjennom 35 år med store endringer. I denne perioden har kongen stått for kontinuitet. Han var en konge av sin tid, som både forsto de lange historiske linjene og sin konstitusjonelle rolle. Han hadde mot til å følge nasjonen inn i en ny tid.

Kong Harald var en tradisjonsutvikler. I hans kongsgjerning betydde ikke tradisjonene stillstand, han gikk aktivt inn og fortolket rollen sin. Han representerte historisk kontinuitet og han rammet inn sin samtid.

Kongerollen er både historisk, kulturell og konstitusjonell. Den symbolske, kulturelle, rollen er den vi møtte i nyttårstalene, i besøkene land og strand rundt, gjennom representasjonsoppdragene, de utallige varme møtene med enkeltmennesker og med folkemengdene.  De siste tiårene lærte vi ham å kjenne som en som evnet å vise sårbarhet, varme, sorg og følelser. Som han uttrykte det i nyttårstalen i 2025:

«I kjernen av det å være menneske ligger det at ingen av oss er spart for smerte og motgang».

Kongen hadde bredt interessefelt og en ektefølt nysgjerrighet. Han lyttet, stilte oppfølgingsspørsmål. Men kong Haralds oppmerksomhet og nærvær hadde en større betydning. For slik er det i et monarki. Der kongen stiller, følger landets oppmerksomhet.

Gjennom sine offisielle besøk bidro han også til å løfte frem betydningen av utdanning, kunnskap og forskning. Universitetet i Bergen er dypt takknemlig for kong Haralds bidrag til å fremme vitenskapens betydning, gjennom å støtte de vitenskapelige prisene, og besøkene her hos oss ved UiB.

Kong Harald var hele folkets konge. En konge som omfavnet mangfoldet og gjorde det folkelige verdig. Det var kongen Norge vendte seg mot når de store hendelsene traff oss: Enten det var for å feire spontan fotballglede eller gull i skiløypen, eller når vi var rammet av naturkatastrofer og dype nasjonale kriser. Kongens ord trøstet. Men de gjorde også noe mer: de samlet oss om troen på et åpent folkestyre. 

I den historiske talen under kongeparets hagefest i 2016, minnet han om hva Norge er: et mangfold. I mange land er dette fortsatt radikale ideer - i Norge er det ideer som styrket konstitusjonen og demokratiet.

Blant oss på universitetet finnes det jenter som elsker jenter, gutter som elsker gutter, gutter som elsker jenter, noen som tror på altet, ingenting, Allah og Gud, og på UiB finnes monarkister og en god del republikanere. Kong Harald ble også republikanernes konge.

Vi hyller uenighetsfellesskapet. Derfor trenger vi noe som minner oss om det vi har felles, som rammer det inn. Kong Harald forsto sin konstitusjonelle rolle slik. Han skjøttet og respekterte evighetens perspektiv i regjeringsmakten, og ga dermed også et større rom til de som i et demokrati i stor grad må konsentrere seg om det dagsaktuelle.  Han identifiserte og minnet oss om det som er felles for oss, det vi har i bunn, slik skapte han rom for uenighetsfellesskapet som et levende folkestyre må være.

Kongen er statsjef og formell leder for den utøvende makten og for Forsvaret. Kong Harald hadde et forhold til alle norske statsministre siden 1991. Kong Harald forsto arbeidsfordelingen med politikerne, at hans rolle var å fylle alt det andre, mens politikkens jobb er å være uenige. Kong Harald tolket sitt handlingsrom og formet det, alltid i balansen og spennet mellom det personlige og det politiske. 

Han understøttet «vi-et», og utvidet det, ved å understreke hvem som er del av det, og alltid med et spesielt øye for de som på ett eller annet vis har kjent på utenforskap, ved å insistere på at de var en del av vi-et, de som alle andre. Det er kanskje også derfor han var de unges konge, og vi nå ser at ungdommen og så mange unge voksne legger ned blomster for å ære minnet. 

Også ved Universitetet i Bergen har mange studenter satt enkle og konsise ord på hva Kong Harald betydde for dem. La meg sitere et lite utvalg fra kondolanseprotokollene:

-Takk for at du samlet oss!

-Tusen takk for at du var hele Norges konge. Det betydde enormt mye for meg og andre som var i minoritet.

-Ekte legende - sov godt!

-Takk for vakta!

-King of hearts. Til Dovre faller!

-Hvil i fred, Norges aller beste reservebestefar. Vi kommer til å savne deg.

-Takk for at det norske folk kan si at vi har hatt en flott og inkluderende konge. Jeg er stolt av å ha tjent en fantastisk konge i min verneplikt.

-Takk for at du har hatt en samlende effekt for vårt land og tatt inkludering på alvor.

-Hvil i fred, verdens beste kongen vår. Norge er jenter og gutter som var glad i kongen vår.

-Alt for Norge!

Kong Harald tjente Norge gjennom et langt og arbeidsomt liv i plikt og glede. Norge har gått gjennom store endringer i hans levetid. De siste årene passet Kongen på å sette ord på store samfunnsendringer, og med det ble nye sosiale strukturer og levemåter anerkjent på høyeste nivå i landet.

I dag er det nøyaktig ti år siden Kong Harald holdt den berømte talen i Slottsparken, definerte han Norge og det store vi-et.  Der uttrykte han sitt håp for nasjonen slik:

«Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.»

Nå har Norge en ny konge.

Kong Haakon VIII skal tolke rollen i sin tid, for sin tid.

Nå er det hans tur.

Han har en stor rolle å fylle, forankret i historien og i folkestyret.

Vi ønsker Kong Haakon VIII lykke og styrke i sin kongsgjerning.

Hvil i fred, Kong Harald!