Norges grønneste hager?

I tillegg til bedre energibruk har hagene også hatt en betydelig satsing på andre bærekraftigtiltak. Berit Gehrke er seksjonsleder ved Universitetshagene som omfatter Muséhagen, Arboretet og Bergen botaniske hage på Milde, hun forteller om prosjekter som spenner over hele virksomheten.  

– Vi satser blant annet på bærekraftig hagestell og kompostering, vi unngår bruk av kjemiske plantevernmidler, har et prosjekt med reduksjon av torvholdig jord, og har gjennomtenkte gjødselstrategier der vi kun bruker økologisk gjødsel, for å nevne noe, forteller Gehrke.

Universitetshagen bruker for eksempel ikke lenger plantevernmidler, men satser på manuell fjerning eller bruk av biologisk plantevern ved hjelp av australske marihøner. Ugress fjernes med manuell lukking og en maskin som bruker kokende vann.

Hagene jobber også med bevaring av truede arter gjennom å fungere som levende «genbanker» for arter fra Norge og fra hele verden, og inngår sammen med de andre botaniske hagene i Norge i en nasjonal frøbank. Det plantes også flere stedegne arter i Universitetshagen for å styrke det biologiske mangfoldet.

– Målet er både å redusere eget miljøavtrykk og å bidra aktivt til bevaring av biologisk mangfold. En miljøvennlig universitetshage handler ikke bare om hva vi planter, men om hvordan vi forvalter ressursene våre hver eneste dag, sier Gehrke.

Universitetshagene har også en viktig rolle som formidler av kunnskap om planter og naturmangfold. Gjennom utstillinger, omvisninger og arrangementer skapes forståelse for hvorfor bevaring av arter og økosystemer er nødvendig, og hvordan mennesker kan bidra til å ta vare på naturen.

Støtte fra klimafondet

Ved siden av egne ressurser har Universitetshagene fått støtte fra UiBs klimafond. Siden 2021 har hagene fått tildelt mer enn 1.3 millioner kroner til diverse tiltak som inkluderer sykkelparkering, grønt tak, komposteringsopplæring, elektriske kjøretøy og annet elektrisk utstyr som erstatter fossildrevet utstyr.

– Det er vært inspirerende å se hva Universitetshagene får til med støtten de har mottatt fra oss. Klimafondet eksisterer for å gjøre UiB grønnere, og vi er avhengig av at kloke ansatte og studenter med gode ideer søker om støtte. Universitetshagene har vært flinke til å finne gode prosjekter det er lett å støtte, og det er veldig gledelig, sier miljøkoordinator ved UiB, Helene Wiken.

Solceller og varmebrønner

Selv om andre tiltak er viktige har kanskje den største endringen kommet på energiforbruket ved veksthuset, der produksjon av nye planter foregår. Her er hovedbelysningen byttet ut, man har skiftet tak og vegger for å redusere varmetap og det er installert ny varmepumpe.

I tillegg er hagene nå også i stand til å produsere mye av sin egen energi. Det er montert solceller på flere av Universitetshagenes bygg som til sammen produserer rundt 40 000 kWh. For å hente energi til drivhuset har det også blitt etablert en brønnpark som henter varme fra bakken. Disse sørger for at strømbruken til oppvarming har falt betraktelig.

– Til sammen ble det boret 15 brønner med en dybde på ca. 250-280 meter. Potensiell energi fra disse brønnene er på ca. 10 kW pr. brønn, forteller overingeniør Steinar Sundberg fra Eiendomsavdelingen.

De samlede tiltakene har ført til at elektrisitetsbruken er redusert med 60% fra 2022 til 2025. Dette sparer både miljø og midler, midler som kan brukes på andre tiltak for å beskytte truede plantearter og ivareta det biologiske mangfoldet.