- Er lovverket rundt genteknologi uetisk?

- Jeg tror få vet at Norge har blant verdens strengeste regelverk innen genteknologi, og en genteknologilov som ikke er endret på 30 år. Samtidig har utviklingen på dette feltet gått svært raskt det siste tiåret, sier viserektor for forskning ved UiB, Benedicte Carlsen, og viser spesielt til utviklingen av genredigeringsteknologien Crispr, som gjør forskere i stand til å gjøre målrettede DNA-endringer i celler og organismer.

- Med bakgrunn i denne utviklingen vil vi på seminaret diskutere om lovverket skaper for store begrensinger for forskningen i Norge – blant annet på et viktig tema som global bærekraftig matproduksjon, sier Carlsen.

• Les mer om arrangementet og se programmet her 

Utvalg anbefaler oppmykning av loven

Seminaret «Genmodifisering i et forskningsetisk lys – er det uetisk å ikke satse på GMO?» er det første i det som skal bli en årlig rekke av debatter innen forskningsetikk, arrangert av Redelighetsutvalget ved UiB.

Årets tematikk kommer i kjølvannet av at det stortingsoppnevnte «Genteknologiutvalget» i juni la frem et forslag for Klima- og miljødepartementet, der flertallet anbefaler en betydelig oppmykning av genteknologiloven.

Flertallet viser til at dagens regelverk, og praktiseringen av det, skaper for store hindringer for å realisere genteknologiens potensial. De foreslår en enklere og mer fleksibel vei fra forskning og innovasjon til marked, for produkter og organismer utviklet med genteknologi.

Utvalgsleder Anna Wargelius vil under seminaret presentere utvalgets utredning. I tillegg blir det innlegg om både lovverk og forskning, samt en paneldebatt om tematikken.

Viktig samfunnsansvar

- Forskningsetikk sier noe om vårt ansvar som forskere. Vi har et ansvar overfor de vi forsker på, og vi har ansvar for at forskningen skal være åpen og redelig. Men forskningsetikk innebærer i tillegg et viktig samfunnsansvar, sier Carlsen.

- Vi vet at den potensielle globale samfunnsnytten genmodifisering kan gi er stor på mange områder - blant annet bærekraftig matproduksjon, medisin og mange andre felt. Er det da uetisk at forskningen blir hindret i å utnytte mulighetene teknologien gir oss til å løse store samfunnsproblemer, spør Carlsen retorisk.

Mange dilemmaer

Viserektoren anerkjenner at mange er urolige for at utviklingen på dette feltet skal gå for langt, og slår fast at det også i fremtiden vil være behov for å regulere arbeidet med genteknologi på en forsvarlig og etisk måte.

Her er det mange dilemmaer, og vi har behov for gode og tverrfaglige diskusjoner rundt tematikken. Som et breddeuniversitet er det en debatt UiB har et godt grunnlag for å engasjere ulike forskningsmiljøer i, sier Carlsen, og håper det er noe det kommende seminaret vil bidra til.

- I tillegg til den biologiske og medisinske forskningen rundt gener, har vi mange fagretninger som kan belyse ulike sider av denne debatten, som juss, samfunnsvitenskap og filosofi, sier Carlsen, og viser blant annet til at filosofiprofessor Espen Gamlund skal dele sine betraktninger om etikk og genteknologi under seminaret.

•  Les mer og meld deg på her innen 20. november.