NYHET

Universitetet i Bergen ber EU prioritere mer forskning på tre tema de siste tre årene av Horisont Europa: Demokrati, kulturarv og historie, helse og klima, hav og kyst. Juridisk forskning er også trukket frem spesielt i posisjonsnotatet som ble sendt inn til EUs høring i dag.

UiB gir innspill til EUs forskningspolitikk

Universitetet i Bergen har samlet sine innspill til hva som skal prioriteres i Horisont Europa i perioden 2025-2027. Anbefalingene ble i dag sendt inn i form av et posisjonsnotat til høringen om EUs strategiske plan for forskning og innovasjon.

Publisert Sist oppdatert
Posisjonsnotatet ble sendt inn til EUs høringsfrist som var 23. februar 2023.

Universitetet i Bergens innspill til de siste tre årene av Horisont Europa er samlet i posisjonsnotatet som kan lastes ned her. Noen hovedpunkter:

Ekstra forskningsinnsats på tre områder

UiB ønsker ekstra forskningsinnsats på tre områder:

  • Demokrati, kulturarv og historie
  • Helse
  • Klima, hav og kyst, inkludert forskning på konsekvenser av et isfritt Arktis. UiB og NORCE har også gitt felles anbefalinger i notatet «Making the Green Wave Blue».

Grunnforskning i Pilar I og II

UiB-rektor Margareth Hagen.

UiB er en sterk støttespiller for ERC og grunnforskningen som skjer gjennom Horisont Europas Pilar I.

– Vi vil fortsette å vise støtte til et sterkt, uavhengig ERC. Det vil komme diskusjoner om budsjettet de neste årene. Det er viktig at universitetenes stemme blir hørt og at det gis sterk støtte til de som kjemper for å sikre et godt budsjett for ERC, sier rektor Margareth Hagen.

I tillegg foreslår UiB å inkludere samarbeidsprosjekter med grunnleggende forskning i Pilar II (som handler om de store samfunnsutfordringene).

– For å finne bærekraftige løsninger på de store utfordringene trenger vi grunnforskning, så vi kan få en bedre forståelse av komplekse systemer og prosesser som ligger bak for eksempel globale klimasystemer, økosystemer og menneskekroppen, sier Hagen.

Det blir viktig at EU anerkjenner grunnforskningens betydning for å gjøre oss i stand til å takle utfordringer som for eksempel klimaendringer, miljøet i havet, forurensning, tap av biodiversitet, helserisiko, medisinsk behandling eller behovet for fornybar energi, sier hun.

Juridisk forskning nevnes spesielt

Viserektor Benedicte Carlsen.

UiB trekker spesielt frem juridisk forskning i Horisont Europa, og tar til orde for å gi dette større plass.

– Juridiske perspektiver har betydning for den samfunnsmessige og politiske utviklingen, sier viserektor for forskning, Benedicte Carlsen.

Dette gjelder for eksempel i komplekse tema som klima- og energipolitikk, sikkerhet, kunstig intelligens, digitale markeder, helsedata og- tjenester, felles bruk av kystnære havområder og bærekraftig bruk av naturressurser, sier Carlsen.

Bredere innovasjonsbegrep

UiB ønsker en mer helhetlig forståelse av innovasjon, i tråd med New European Innovation Agenda (NEIA), og anbefaler at innovasjonsmidler brukes mer likt på teknologi og kunst, humaniora og juridiske studier, samfunnsvitenskap og helseforskning. I tillegg etterlyser UiB finansiering av prosjekter innen sosial innovasjon.

UiBs arbeid med høringene

EU gjennomfører for tiden flere store høringer om rammeprogrammene for forskning og innovasjon. Det gjelder blant annet:

  • Evaluering av Horisont 2020 som ble avsluttet i 2020
  • Midtveisevaluering av Horisont Europa (2021-2027) for å finne forbedringsområder og mangler, og utvikle nye ordninger mot neste rammeprogram
  • Den neste strategiske planen for forskning som skal gjelde fra 2025-2027

– Høringene gir oss en reell mulighet til å påvirke innretningen på den neste strategiske planen for Horisont Europa, og dermed prioriteringer for kommende utlysninger, siden alle svar på høringen blir lest. Slike innspill er en god mulighet til å synliggjøre UiB som forskningsaktør i Europa, og få støtte til våre synspunkter fra andre aktører på den europeiske arenaen, avslutter Margareth Hagen.

Last ned posisjonsnotatet her

Powered by Labrador CMS