Slik kan vi lykkes i KI-verdenen

Marija Slavkovik

Instituttleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap

Vi har angst i møte med KI. Det har gått tre år siden tekst-, video- og bildegenererende KI kom inn i vår verden. Så langt ser det ut som at måten vi snakker om det skaper problemer og skumle forretningsmuligheter. Hvis du er i jobb: hvordan vil KI endre hverdagslivet eller spesifikke yrker? Hvis du vurderer å studere: hva bør du studere for å være sysselsettbar i vår fremtidige verden?

At oppgaver kan erstattes av KI er åpenbart. Oppgavene som KI skaper, derimot, er mindre åpenbare. Nylig dukket det opp to artikler som tar for seg sistnevnte tematikk; 

Den ene artikkelen ble publisert av NRK:  Utga seg for være KI – var 700 indiske ingeniører. Saken handler om det som så ut til å være en svært lovende KI-oppstartsbedrift. Det har blitt oppdaget at bedriften latet som at arbeidet deres var utført av KI, mens oppgavene egentlig ble gjennomført manuelt av folk som var ansatt i India. 

Den andre artikkelen er en rapport om et nylig publisert whitepaper fra National (USA) Bureau of Economic Research. I den står det at store språkmodeller foreløpig har små effekter på arbeidsmarkedene.

Generativ KI kan være den nyttige lille hjelperen. Som en heis til tredje etasje – du trenger den ikke, men noen ganger tar du den fordi livet er vanskelig. Skal vi slutte å ta heisen? Skal vi kvitte oss med trappene? Det finnes svar hvis de riktige spørsmålene stilles.

Fokuser på hva du vil beholde, ikke hva du kan miste. Det er umulig å forutsi hvordan verden vil endre seg med KI eller med noe annet. Filmen "Blade Runner" forutså en fremtid der det finnes humanoide roboter, men du ringer fortsatt fra en telefonautomat. Spørsmålet er hvorfor vi bryr oss om hvordan verden vil endre seg hvis vi er de som gjør endringen? Vi bryr oss fordi vi ikke vil miste det vi setter pris på ved livet i dag. Vi bryr oss fordi vi ikke føler at vi er de som har kontrollen. Da bør vi ikke bekymre oss for hva KI vil endre, men vi bør fokusere på å forstå hva vi ønsker å beholde. Hva betyr noe for deg? I arbeidet ditt, i livet ditt, i forholdene dine? KI er ikke en "take it or leave it"-situasjon. Du kan og bør kreve at KI bygges slik at teknologien bevarer det du bryr deg om.

La oss ta "KI-juks" som et eksempel. Universitetene står i fare for å bruke så mye energi på å oppdage og forhindre juks med KI at vi fullstendig mister av syne hva vi er her for å gjøre: å skape kunnskap. Det handler om læring, ikke om eksamen. Læring er noe en student velger selv. Juks er et symptom på at en student tar dårlige valg, eller at et system har gjort noe galt i planleggingen.

Er det verdt å studere X hvis KI bare kan "gjøre det"? Universiteter skal være orakler. Vi utdanner folk i dag for morgendagens jobber. Hvordan gjør vi det? Ikke ved å fokusere på yrker, men på ferdigheter. 

Det ser ut som KI gjør en god nok jobb med å tegne, skrive og føre regnskap - så er disse jobbene tapte? Løsningen er å tenke på ferdigheter, ikke jobber. Dette er vanskelig. Du vokser ikke opp og tenker: jeg vil bli en kvinne som har mot når hun står overfor fare, er i eksepsjonelt god form og hjelper andre mennesker. Du tenker heller: jeg vil bli brannmann. Og slik tenker de fleste av oss. Jeg vil bli sykepleier, lærer, journalist eller advokat. Hvordan velger jeg utdanningen som jobbannonsen krever for disse stillingene? Merk at ingen tenker: hvordan får jeg jobb som administrerende direktør? Det er fordi disse jobbene ikke handler om en grad, men utdanning og ferdigheter oppnådd gjennom erfaring.

Du er kanskje ikke klar, men du kan være beredt. Ofte hører vi: "KI vil ikke ta jobben din, men det vil folk som er gode på å bruke KI". Generative KI-verktøy er generelle verktøy, litt som en stein. Du kan bruke en stein til å bygge hus eller knuse ting eller leke med. En nøtteknekker, derimot, er ikke et generelt verktøy ettersom den bare har én funksjon. For tiden lærer vi hovedsakelig av hverandre. Nysgjerrighet og åpenhet for endring er det som skaper arbeidsdyktige mennesker. Å gi folk rom og tid til å lære av hverandre er kanskje det beste ledere kan gjøre.

Å være god til å designe KI er en ferdighet. Å være god til å bruke KI er en ferdighet. Å forstå programvare og algoritmene er en ferdighet. Å forstå mennesker er en ferdighet. Å stille de riktige spørsmålene, finne kreative løsninger og være oppmerksom på detaljer er også ferdigheter. Ingen av disse ferdighetene kan replikeres av KI eller beregning. En stein kan være en diamant, men du trenger fortsatt en person til å ønske seg den, selge den og deretter investere inntektene.

Jobbnavn endrer seg, finslipte ferdigheter vil forbli den mest levedyktige varen. Det er typisk for mennesker å ikke sette pris på det som finnes i rikelige mengder lokalt. I universet er det mange flere diamanter enn det er trær. Menneskelige evner er som trær, men bare når vi ser på det større bildet kan vi forstå verdien av dem.